Helt nødvendig inntektsvekst

I kommuneproposisjonen 2025 foreslår regjeringen en reell inntektsvekst på 5 milliarder kroner til kommunene og 1,4 milliarder til fylkeskommunene. Merkostnader som følge av befolkningsendringene er beregnet til 3,7 mrd. kroner. Utover dette blir kommunenes inntektsvekst 2,5 mrd. kroner og fylkeskommunenes 200 millioner. Av veksten til kommunene er 1,6 mrd. begrunnet med omleggingen av inntektssystemet og 250 mill. avsatt til bemanning i barnehagene. 

- Kommuneøkonomien ble klart strammere i 2023. Nesten halvparten av kommunene hadde netto negativt driftsresultat. Vi ser tydelige tegn til økt press på kommunale tjenester. Mange kommuner rapporterer allerede nå om betydelig sprekk i budsjettene sine i år. Forslaget til vekst i de frie inntektene neste år fjerner på ingen måte behovene for omstillinger og strammere prioriteringer, men det kan gjøre nødvendige omstillinger mindre dramatiske enn hva de ellers ville blitt, sier Helgesen. 

Nytt inntektssystem

Formålet med inntektssystemet for kommunene er at det både skal legge grunnlag for likeverdige tjenester over hele landet og være forankret i lokale inntekter. Det skal bidra til å utjevne forskjeller og også stimulere til lokal verdiskapning.

Regjeringen foreslår i kommuneproposisjonen endringer i kommunenes inntektssystem. Den følger i store trekk opp forslagene fra inntektssystemutvalget. Det innebærer en noe sterkere inntektsutjevning mellom kommunene. Forslaget om en egen utjevningsordning for deler av kraft- og havbruksinntektene er lagt bort, slik KS også har tatt til orde for. Samtidig foreslår regjeringen en sterkere inntektsutjevning av skatt på inntekt og formue enn det inntektssystemutvalget la opp til.

– KS er positiv til at det legges sterkere vekt på inntektsutjevning av skatt på alminnelig inntekt og formue.  Samtidig er det viktig at regjeringen legger inn ekstra midler for å unngå svært store omstillingsutfordringer for de kommunene som taper mest på omleggingen, sier Helgesen. 

Ressurskrevende tjenester

Omlegging av toppfinansieringsordningen for ressurskrevende pleie- og omsorgstjenester er en viktig systemendring i kommuneproposisjonen.  Det innebærer at kommuner med størst økonomisk belastning i forhold til samlet innbyggertall, vil få noe mer kompensasjon.

 – KS støtter den prinsipielle tanken bak omleggingen av toppfinansieringsordningen om å få en mer rettferdig fordeling av den økonomiske belastningen ansvaret for svært ressurskrevende pleie- og omsorgstjenester til yngre brukere pålegger kommunene. Det må understrekes at denne belastningen har vært økende over lengre tid. Det er fortsatt et sentralt ansvar for staten i årene framover å sikre at de økonomiske rammene for kommunene tar høyde for denne økningen, og at ikke detaljstyringen av kommunene på dette feltet økes ytterligere, sier Helgesen.