Alle lider i krig: Kvinner og barn, og også menn

Skrevet av Hanne Skogvang Stork, Kilden kjønnsforskning.no

2022 var et mørkt år for sivile i krig og konflikt. Det var en dobling i antall døde fra året før. Med Russlands invasjon i Ukraina og bombingen på Gaza, har sivile lidelser i krig blitt et sentralt tema i mediedekningen. 

Når krigers dødelige omkostninger blir gjenfortalt i avisoppslag, er det gjerne kvinner og barn som blir fremhevet.

Hvorfor er det egentlig slik? 

Flere sivile dør i konflikt

– Kvinner og barn blir ofte sett på som sårbare i krig. Samtidig deltar flere menn i kamphandlingene, forteller Siri Aas Rustad.

Hun forsker på trender innen konflikt på fredsforskningsinstituttet PRIO.

Samtidig kan kvinner og barn være særlig utsatt. For eksempel i den pågående bombingen på Gaza: her regner man med, per 14.mars 2024, minst 31 272 døde. Et stort flertall er kvinner og barn. Samtidig er antallet skadede på over 73 000. I tillegg sulter befolkningen. De sivile tapene er så store at Sør-Afrika har anklaget Israel for folkemord i Den internasjonale domstolen.

I Ukraina har FN-ustending Pamila Pratten anklaget Russland for å bruke voldtekt som våpen i krig og som del av sin militære strategi. En rapport fra Ukrainian Women's congress anslår at en av fire jenter og kvinner utsettes for seksuell vold.

– Men det finnes helt klart sivile menn. Og kvinner som deltar i kamphandlinger, fortsetter Rustad.

For når regnes man egentlig som sivil? Ifølge folkeretten er svaret forholdsvis enkelt: det er når man ikke deltar i krigshandlinger. 

Det betyr ikke at krigens spilleregler forbyr drap av sivile. Men det det skal være en proporsjonalitet i avveiingen mellom militær fordel, og hva slags sivile skader man forventer. Sivile skal ikke være mål i seg selv.

– Kvinner og barn blir ofte sett på som sårbare i krig

Lenge var det en nedgang i drepte sivile

Den største væpnede konflikten med flest sivile døde i 2022, var i Etiopia forteller Siri Aas Rustad. Hun forsker på barn i konfliktområder. Foto: PRIO

I 2022 dominerte krigen i Ukraina nyhetsbildet, men den største væpnede konflikten som fant sted det året, var i Etiopia. Der ble 100.000 drept på fire måneder, sier Rustad. 

– Det var en konflikt der utenlandske journalister ikke fikk komme inn. Vi vet mindre om hva som skjedde, men at det var mange sivile som ble drept, er hevet over enhver tvil.

Før det så man en nedgang i antall drepte sivile i krig eller væpnet konflikt. Det henger blant annet sammen med at konflikten i Syria roet seg, sier Rustad. 

Men de siste par årene har tallene gått opp. Spesielt på grunn av krigene i Etiopia og Ukraina i 2022, og på grunn av krigen på Gaza i 2023, forteller Rustad. 

Et trekk ved moderne krigføring

Cecilie Hellestveit er ekspert på folkerett, og sier det ikke er noen selvfølge at man skal fokusere primært på  sivile kvinner og barn i krig.

– Det er jeg til dels motstander av, sier hun. 

Hellestveit mener mediers fremheving av kvinner og barn som ofre for krig, har kommet med krigføringen som har pågått de siste tretti årene. 

– Det er en arv fra den epoken vi er i nå, med asymmetrisk krigføring med spesialiserte militære styrker og droneangrep. Man «tar ut», altså dreper, militære mål mens de gjerne er sammen med hele familien.

Men sivilbefolkningen har alltid vært veldig eksponert for overgrep når en militær aktør angriper eller okkuperer et område, understreker Hellestveit. 

– Hvordan det har artet seg har variert fra sted til sted, men vi finner prinsipper om at man gjør en distinksjon mellom militære og sivile i en eller annen form i alle sivilisasjoner. 

Kombinasjonen av eksplosive våpen og luftkrig har de siste 150 årene endret krigens karakter. 

Et eksempel på det er bombingen av den spanske byen Guernica i 1937 under den spanske borgerkrigen. Maleriet «Guernica» av kunstneren Pablo Picasso er en kunstnerisk fremstilling av hvordan sivilbefolkningen led under bombingen av byen.

 – Det er denne form for krigføring som nå er tilbake, dessverre, sier Hellestveit.

Hun trekker fram bombeoffensivene det siste tiåret mot Sada i Jemen, Aleppo og Raqqah i Syria, Mosul i Irak, Mariupol i Ukraina, eller nå på Gaza. 

Hun sier at i alle disse krigene har beleiring, utsulting og systematisk ødeleggelse av helseinfrastruktur, i tillegg til at hele byer blir lagt i grus, blitt benyttet i militære erobringskriger for å presse fienden til å kapitulere.

– Sivilbefolkningen er gjerne fanget i kryssilden, og lider enorm overlast. Tidvis blir sivilbefolkningens levevilkår gjort uutholdelige med hensikt om å presse de militære partene, noe som jo er strengt forbudt. 

Les hele saken i Kilden kjønnsforskning.no sitt magasin.