Bommer jordbruket på blinken?

Denne kronikkken var på trykk i Finansavisen 7. februar og var et tilsvar til lederen i samme avis 29. januar om at jordbrukets «planøkonomer» bommer hele tiden.

Det er mange jordbruksvarer vi har naturgitte forutsetninger for å produsere i Norge og det er bred enighet om å øke selvforsyningen. Typiske jordbruksvarer som melk, kjøtt, korn og flere typer frukt og grønnsaker har vi stabil og god produksjon av. Markedsdekning har over tid vært høy, selv med store endringer i etterspørselen, som under pandemien. 

Jordbruksråvarer er biologiske produksjoner som det tar tid å produsere og været er også i økende grad en joker. Vi kan derfor ikke skru av og på eller sette jordbruksproduksjon på vent.

Av og til oppstår det ubalanse i markedet ved for høy eller lav produksjon på enkeltvarer i forhold til etterspørselen. Historien har vist at i jordbruksmarkeder uten reguleringer kan det oppstå store volum- og prissvingninger. Det vil kunne føre til betydelig markedsuro og galopperende priser. Derfor har vi i Norge, og som f.eks EU og USA, et system for markedsregulering. 

Det er jordbruket selv som bærer kostnadene med overproduksjon og markedsregulering gjennom en omsetningsavgift. Omsetningsrådet er reguleringsmyndighet og fastsetter og tildeler bruken av omsetningsavgiften, som finansierer markedsreguleringen.

Markedsreguleringen har bidratt til stabile forsyninger og gitt produsentene muligheter til å oppnå priser i samsvar med jordbruksavtalens forutsetninger. 

Norge er en åpen økonomi som er avhengig av handel. Dette gjelder også på landbruksområdet. I 2023 ble det importert landbruksvarer for over 100 mrd. kr. Mange varer importeres uten toll. Ved mangel, som er tilfellet for flere norske jordbruksvarer nå, kan det åpnes opp for supplerende import ved reduserte tollavgifter til norsk prisnivå.  Det har gitt industri, handel og forbrukere forutsigbarhet og mulighet for stabile forsyninger. Det har også dempet effekten av store prissvingninger internasjonalt inn i det norske markedet. 

Systemer kan alltid bli bedre og prognoser kan bli mer treffsikre, men vi bommer ikke hele tiden! Sett over tid har vi hatt god markedsdekning av egenproduserte jordbruksvarer i Norge. Til tross for en mer usikker verden, og økende behov for å produsere mer mat, er det lite sannsynlig med tomme butikkhyller i Norge. Min vurdering er derfor at både markedsreguleringen og importvernet fungerer godt, og over tid har vært til fordel for norsk matproduksjon.