Utbygging av solkraft kan få store konsekvenser for landbruket
Storstilt utbygging av solkraft på landbruksarealer kan gi en utvikling som ikke er i tråd med landbrukspolitiske mål om økt matproduksjon og selvforsyning. Det har også potensielt svært negative konsekvenser for skogbruket og våre klimaforpliktelser.
![Bakkemontert solcelleanlegg](/data/images/public/17848410/18045610/971c92f7-aca0-4a0c-a05c-f124b82b4181-w_720.jpg)
Landbruksdirektoratet har utredet hvilke konsekvenser utbygging av bakkemonterte solkraftanlegg kan få for jord- og skogbruksarealer i rapporten "Bakkemonterte solkraftanlegg - konsekvenser av utbygging på jord- og skogbruksarealer".
Fotavtrykket og påvirkningen av et solkraftanlegg er nært knyttet til arealbeslaget. Hvor mye solkraft som skal bygges ut, og på hvilke arealer det skal bygges, vil derfor være avgjørende. Estimater for kraftutbygging spriker mellom 0,6 og 4 TWh innen 2030, og dette utgjør arealbeslag på et sted mellom 5 000 og 120 000 dekar.
Kan føre til økt avskoging og klimagassutslipp
For skogbrukets del vil oppføring av bakkemonterte solkraftanlegg på skogarealer bidra til avskoging, og potensielt øke netto årlig avskoging med 15-70 prosent. De vil også påvirke skogbrukets produksjonsarealer.
Etter de beregningene Landbruksdirektoratet har gjort i denne utredningen vil utbygging av bakkemontert solkraft på skogareal kunne forårsake betydelige framtidige tap i tømmervolum og tapt produksjonsverdi gjennom verdikjeden.
Klimagassutslippene som følge av arealbruksendring fra skogarealer til solkraftanlegg er betydelige. En stor del av utslippene er assosiert med uttak og nedbryting av trevirke. Det slippes også ut klimagasser fra jorda, og disse utslippene vil avhenge av arealenes evne til å lagre karbon, hvor omfattende eventuell bakkeplanering og omgraving er og hvor mye av bunnvegetasjonen som blir fjernet.
Omfattende arealbeslag ved samtidig jordbruksdrift
Hvis solkraftanlegg plasseres på jordbruksarealer, og kraftproduksjon kombineres med jordbruksproduksjon, vil arealbeslaget være omfattende i følge NIBIO. Både som følge av skyggeeffekt som gir reduserte avlinger, og driftsmessige ulemper for bruk av jordbruksmaskiner. Ifølge NIBIO vil maskinell drift kunne kreve radavstander på opp mot 30 meter mellom panelene.
Arealbeslaget vil være mindre dersom man har et jordbruksareal som kun beites, men i de fleste tilfeller vil det være behov for skjøtsel, og dette krever større radavstand. Arealet som solcellepanelene beslaglegger vil medføre at bonden må øke sine produksjonsarealer, for eksempel ved nydyrking, hvis arealene skal drives i samdrift med solkraftproduksjon.
-Landbruksdirektoratet mener at det er viktig å unngå arealbruksendringer i form av nydyrking og omdisponering til innmarksbeite som det ikke er jordbruksmessig behov for. Vi ser at en mulig konsekvens av utbygging av bakkemonterte solkraftanlegg er at avskogingen og nydyrkingen øker, sier seksjonssjef Aud-Ingrid Krefting i Landbruksdirektoratet.
-En annen mulig konsekvens av utbygging av solkraftanlegg på jordbruksarealer kan være at bønder velger å legge om jordbruksdriften til mer ekstensiv drift for å kunne drive i kombinasjon med solkraftanlegg. Avhengig av omfanget av utbygging av slike anlegg, kan dette gi en utvikling som ikke er i tråd med de landbrukspolitiske målene om økt matproduksjon og selvforsyning, fortsetter Krefting.
Samtidig kan solkraft bidra til å gjøre bonden mer selvforsynt med energi. Landbruksdirektoratet mener det er positivt at det foregår forskning på solkraft og jordbruksproduksjon. Det er behov for erfaringsbasert kunnskap for norske forhold.
Kommer med anbefalinger
Landbruksdirektoratet anbefaler å se på flere regelverk som berører disse problemstillingene. Det er viktig at utbygging av bakkemonterte solkraftanlegg reguleres på en kunnskapsbasert måte, for å unngå potensielt uheldige konsekvenser som skissert i denne utredningen. I utredningen peker vi på behovet for mer kunnskap om konsekvensene av utbygging av bakkemonterte solkraftanlegg på jord- og skogbruksarealer i Norge. Rapporten er et bidrag også i utviklingen av kunnskapsgrunnlaget.
Nøkkelord
Kontakter
PressevaktPressevakten er betjent hverdager mellom kl. 08.00-15:45
Tel:400 21 171presse@ldir.noBilder
![Seksjonssjef Aud-Ingrid Krefting. Landbruksdirektoratet](/data/images/public/17848410/18045610/605af301-1960-4104-a6d7-daf157fcb718-w_240.jpg)
Dokumenter
Lenker
Om oss
Landbruksdirektoratet gir faglige råd, iverksetter landbrukspolitikken og legger til rette for landbruket og matindustrien.
Følg pressemeldinger fra Landbruksdirektoratet
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Landbruksdirektoratet på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Landbruksdirektoratet
Utvider overgangsordning for toll til bakepotet og industripotet2.7.2024 08:54:58 CEST | Pressemelding
Fra 1. september 2024 gjøres ordinær prosenttoll gjeldende for potet. Det vil ta noe tid å dekke markedet med norsk potet, spesielt for bakepotet og industripotet. I en periode vil det derfor være særskilt tollavgiftsnedsettelser for disse.
Høy risiko for utbrudd av stor granbarkbille19.6.2024 17:09:52 CEST | Pressemelding
I 2023 var det svært høye fangstverdier av granbarkbille. Under billenes fluktperiode i mai 2024 var det varmt og tørt i sør-Norge. Denne kombinasjonen gir høy risiko for utbrudd i deler av sør- og østlandet.
Rekordlav nydyrking av jord – det dyrkes også mindre i myr17.6.2024 10:28:25 CEST | Pressemelding
Ikke siden KOSTRA-rapporteringen startet i 2005 har det vært godkjent så lite areal for nydyrking som i 2023. Også dyrking av myr går kraftig ned.
Prosenttoll på import av potet fra september30.5.2024 11:30:25 CEST | Pressemelding
Settepotene er nå i jorda over store deler av landet. Regjeringen vil fra denne sesongen styrke konkurranseevnen for norske poteter.
Jordleigeprisane aukar forsiktig27.5.2024 13:05:54 CEST | Pressemelding
Hovudtrenden i Landbruksdirektoratets årlege undersøking er at jordleigeprisane aukar noko, men det er store variasjonar mellom produksjonar og regionar. Nær halvparten av jordbruksarealet i drift her i landet er leigejord.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom