Kilden kjønnsforskning.no

Lydige kvinnestemmer og kalde hender

Del

Fire robotforskere forteller om robotikk, kjønn og omsorg, og belyser hvordan kulturelle normer og stereotyper former teknologien.

Merete Lie
Merete Lie Foto: Anne Bitsch Kilden kjønnsforskning.no

Tekst: Simon Gramvik/Kilden kjønnsforskning.no

Hva har robotstemmen Siri til felles med en gammel kremvisper?

Begge er designet som feminine, ifølge professor emeritus ved NTNU, Merete Lie.

Hun ser på teknologi som «frossen kultur», hvor normer og kjønn blir kodet inn i maskineriet, og bruker kremvisperen som eksempel:

– Den er ren og hvit, og ser beskjedent nedover.

– Hvis du sammenlikner med en drill, er den formet som en pistol. Utsiden er svart eller militærgrønt, som signaliserer maskulinitet. Man kan åpne den opp og kikke inn på maskineriet. Det kan du ikke med vispen. Den er lukket, og forteller brukeren at «dette har du ikke noe med.» 

– Trenger innsyn

Det samme gjelder mye av den nye teknologien, ifølge Lie.

De fleste vet for eksempel ikke hva som skjer på innsiden av en robot, men bør likevel ha innsyn og innflytelse på ny teknologi som brukere.

Og spiller det noen rolle?

Ja, mener Lie, som skriver om det i en ny artikkel.

– Det er viktig med transparens. Vi som bruker teknologien, bør få innsyn i prosessene, og at dette ikke skjules ved å vise til avansert teknisk språk og komplekse koder.

Mange tror at robotene og den kunstige intelligensen opererer på egenhånd, og dette inntrykket forsterkes når man snakker om maskinlæring. Dermed tenker de at det ikke er noe vits å bry seg.

– Men det er jo mennesker som står bak, påpeker Lie.

– Bak lukkede dører

– Et problem er at mye av utviklingen foregår bak lukkede dører i store kommersielle selskaper. Det er enorme verdier involvert, forteller forskeren.

De store selskapene utvikler teknologi som «selger».

Og hva tror de folk vil ha?

Søte, tjenestevillige roboter som Siri:

– Man ender opp med disse feminine «tjenende ånd»-stemmene, sier Lie.

– Dette ser vi også i prototyper laget for eldreomsorg, hvor robotene ofte fremstilles som en tjenende ånd med forkle.

Kjønnsnøytral

– Hva tenker du om roboter med kjønnsnøytral stemme?

– Ja, det er jo spørsmålet: – Klarer du å lage noe som er kjønnsnøytralt? Det kan jo være et ideal, men det er vanskelig. Vi er så vant til at ting har kjønn.

Men eksempler finnes:

– Du har roboten Paro. En myk, hvit «sel»-robot, som er kjønnsnøytral. Den brukes for å berolige demenspasienter på sykehjem.

Og «Pepper»: 

– En japansk servicerobot. Den kan minne om en liten gutt, men er ganske kjønnsnøytral. Har store øyne og ser veldig søt ut. Og da får du tillit, sier Lie.

– Hvis man lager en robot med kjønnsnøytral stemme som høres veldig umenneskelig ut. Hva tenker du om det?

– Ja, jeg tror ikke den vil slå noe særlig an, sier Lie.

– Hvis den kjønnsnøytrale stemmen høres for rar og fremmedartet ut, kan det hende at folk bare blir irriterte.

Les hele artikkelen i Kildens nyhetsmagasin.

Følg pressemeldinger fra Kilden kjønnsforskning.no

Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Kilden kjønnsforskning.no på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.

Siste pressemeldinger fra Kilden kjønnsforskning.no

I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.

Besøk vårt presserom
HiddenA line styled icon from Orion Icon Library.Eye