– Gymlærere må slutte å dele inn i gutte- og jentelag

Skrevet av: Susanne Dietrichson/Kilden kjønnsforskning.no

Runa Næss Korshavn er universitetslektor ved Institutt for lærerutdanning ved NTNU, og artikkelen handler om transkjønnede personers opplevelser av faget kroppsøving.

– Da jeg startet ved NTNU i 2022, hadde jeg åtte år bak meg som lærer i kroppsøving. Jeg ønsket derfor å forske på noe som traff målgruppen lærere og elever i kroppsøving, sier hun.

– Jeg har selv hatt elever som representerer ulike kjønnskategorier og brukt tid på å tenke på hvordan de opplevde å være til stede i undervisningen. I tillegg fant jeg at det var lite forskning på dette feltet, særlig i Norge.

Som lærer var Korshavn opptatt av å tilrettelegge garderobeløsninger for elever som ikke identifiserte seg som enten gutt eller jente.

– Det er i garderoben alt starter. For meg som lærer var det mange spørsmål som ble for intime og private. Mens garderoben var noe konkret og praktisk jeg opplevde at det gikk an å snakke med dem om.

Kroppen som redskap

Kroppsøvingsfaget skiller seg fra andre skolefag. Den mest åpenbare forskjellen er at man ikke sitter bak en pult, påpeker Korshavn.

– Kroppsøving tar utgangspunkt i kroppen. Kroppen er derfor et viktig redskap i læreprosessen og undervisningen foregår ute eller i gymsalen, som er et stort og åpent rom, sier hun.

Deltakerne i vår studie opplevde at lærerne møtte dem med normative forventninger knyttet til kjønn.

– Elevene er dermed synlige på en helt annen måte enn når man sitter i et klasserom. Du har færre klær på deg, og ingen pult du kan gjemme deg bak. Dette gjør særlig transkjønnede elever mer sårbare enn i andre fag.

Korshavn har intervjuet åtte unge mennesker mellom 17 og 25 år, som faller inn under paraplyen transkjønn.

– De bruker ikke selv betegnelsen transkjønn, de bruker andre ord til å beskrive sin identitet. Noen omtaler seg som «født i feil kropp», eller bare jente eller gutt.

Kroppsøving – et kjønnet fag

Erfaringene informantene delte fra faget viste hvordan faget fremsto kjønnet

– Alle informantene hadde for eksempel opplevde at man delte inn i lag etter kjønn, sånn: «Guttene mot jentene», forteller Korshavn.

– Jeg tenker at det i noen tilfeller helt sikkert gjøres i beste mening, men da som et gjennomtenkt og planlagt tiltak og heller enn noe som sies i forbifarten i hvilken som helst time.

Korshavn mener at det er problematisk når kropper tilegnes egenskaper ut ifra kjønn:

– Det gir elever smale rammer å utvikle seg innenfor, og tradisjonelle ideer om den sterke mannen og den danseglade jenta vil leve videre, sier hun.

– Deltakerne i vår studie opplevde at lærerne møtte dem med normative forventninger knyttet til kjønn, både når det gjaldt hvilke øvelser man likte å gjøre og hva man var best til.

Les hele artikkeln i Kildens nyhetsmagasin.