PISA 2022: Fleire elevar presterer under kritisk grense
5.12.2023 11:45:52 CET | UiO - Det utdanningsvitenskapelige fakultet | Pressemelding
− Resultata viser ein stor tilbakegang i dei tre fagområda matematikk, lesing og naturfag, seier Fredrik Jensen, prosjektleiar for PISA i Noreg.

Resultatet var delvis venta: Skulegangen til 15-åringane som tok PISA-prøva våren 2022 var prega av smitteverntiltak grunna Covid 19-pandemien i alle dei tre åra på ungdomsskulen.
Likevel kan ikkje forskarane slå fast at pandemien forklarar heile tilbakegangen.
– Vi kan ikkje seie noko sikkert om årsaka til tilbakegangen, seier Jensen i ein fersk episode av podkasten Læring frå Det utdanningsvitskaplege fakultet.
Samsvarar med andre undersøkingar
PISA-undersøkinga måler 15-åringars prestasjonsnivå i matematikk, naturfag og lesing. I tillegg får elevane meir generelle spørsmål om trivsel på skulen og heimebakgrunn. Prøva vert gjennomført kvart tredje år, men vart utsett med eitt år til 2022 på grunn av pandemien.
Hovudområdet for denne undersøkinga er matematikk, noko som betyr at det er nokre fleire oppgåver i matematikk, men elevane svarer òg på oppgåver i naturfag og lesing.
Hovudfunna frå PISA 2022 viser at dei norske elevane har svakare prestasjonar i matematikk, naturfag og lesing enn tidlegare. Resultata samsvarar med andre relevante undersøkingar i skulen som er publisert nyleg, som leseundersøkinga PIRLS (5. trinn) og demokratiundersøkinga ICCS (9. trinn).
Heimebakgrunn betyr meir
PISA 2022 viser òg at delen av lågtpresterande elevar aukar. I matematikk presterer 31 prosent av elevane på det lågaste nivået.
Samanlikna med tidlegare år kan det sjå ut til at skilnaden mellom elevgrupper har auka, og det kan sjå ut til at heimebakgrunn betyr noko meir for kor godt elevane gjer det på skulen. Men heimebakgrunn betyr framleis mindre i Noreg enn i dei fleste andre land.
Samstundes viser PISA 2022 at dei fleste 15-åringane framleis opplever tilhøyrsle til skulen og god arbeidsro i timane.
Høyr heile intervjuet med Fredrik Jensen i podkasten Læring.
Kva er PISA?
• OECD si undersøking Programme for International Student Assessment (PISA) måler 15-åringars kompetanse i matematikk, naturfag og lesing.
• I undersøkinga svarer elevane på oppgåver innan dei tre fagområda, samt eit spørjeskjema med spørsmål om heimebakgrunn, interesser, haldningar og kva dei meiner om undervisninga og læringsmiljøet ved skulen dei går på.
• Les meir og sjå alle rapportane sidan 2003.
• I oktober 2024 vert det publisert ein antologi som går i djupna på matematikkresultata frå PISA 2022.
Les meir
• Kortrapporten med alle resultata frå PISA 2022 er tilgjengeleg på pisa.no
• Aktuelt arrangement 12. desember: PISA 2022: Kva viser resultata, og korleis skal vi forstå dei?
Nøkkelord
Kontakter
Fredrik JensenForskar ved Institutt for lærarutdanning og skuleforsking
Tel:97772442fredrik.jensen@ils.uio.noLenker
Det utdanningsvitskaplege fakultet ved Universitetet i Oslo er landets leiande utdannings- og forskingsmiljø i utdanningsvitskap.
Følg pressemeldinger fra UiO - Det utdanningsvitenskapelige fakultet
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra UiO - Det utdanningsvitenskapelige fakultet på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra UiO - Det utdanningsvitenskapelige fakultet
Ny studie: Oversettere av ukrainske og russiske læremidler må ta vanskelige valg1.9.2026 08:00:00 CEST | Pressemelding
Krigen i Ukraina endrer hvordan oversettere ser på språk. Det gjør oversettelsen av læremidler for ukrainske elever til en vanskelig balansegang.
Jonasprisen 2026 til Terje Ogden25.8.2026 19:34:57 CEST | Pressemelding
Professor og forsker Terje Ogden er tildelt Jonasprisen 2026 for sitt mangeårige arbeid for inkludering og for barn og unge som strever i skolen.
Ny studie: Foreldres skjermbruk er relatert til barns språkutvikling17.8.2026 17:01:08 CEST | Pressemelding
En stor norsk studie antyder at sammenhengen mellom skjermbruk og barns språk ikke bare handler om barnets egen skjermtid, men om familiens digitale hverdag som helhet. – Det var først og fremst foreldrenes mobilbruk og barns eierskap til digitale enheter som viste en sammenheng med språkferdighetene, sier forsker.
Idiot, MBD og Asperger: Diagnosene som forsvant3.7.2026 07:30:00 CEST | Pressemelding
Hvorfor forsvinner noen diagnoser, mens andre overlever? Svaret handler om både forskning, språk og samfunnets syn på mennesker.
Arbeidsminne: Kan man trene noe som kanskje ikke finnes?26.6.2026 07:15:00 CEST | Pressemelding
Arbeidsminne brukes ofte for å forklare alt fra glemsomhet til lærevansker. Men begrepet er mer omstridt enn mange tror. Ifølge professor Monica Melby-Lervåg er det fortsatt uklart om arbeidsminne i det hele tatt er en egen mental funksjon.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom