Ny utstilling: Jorda rundt på Tøyen

Universitetet i Oslo har i mange år jobbet for å realisere et veksthussenter som kan bringe verdens naturmangfold til Tøyen og Norge. Naturhistorisk museum har hatt planene klare i over to år, men bevilgningene har manglet.

Formålet med den nye utstillingen er å vise hvordan veksthuset vil se ut, bidra til folkelig engasjement, få politikerne på banen og skape grunnlag for å bygge allianser med samfunnets viktigste beslutningstakere.

«Jorda rundt på Tøyen» gir de besøkende et inntrykk av hva veksthusene vil tilføre samfunnet. Store plansjer forteller om tropisk regnskog, ørken og de andre naturtypene som publikum vil oppleve. En detaljert modell av veksthuset i skala 1:100 viser hvordan signalbygget er planlagt bygd i form av tre store kupler, den største 26 meter høy. Et utvalg planter fra verdens ulike klimasoner bidrar til følelsen av å være på en eksotisk reise.

 Rektor Stølen: Mulig med spleiselag?

– Vi intensiverer nå arbeidet for å skaffe finansiering. Klarer vi å skape et spleiselag av næringsliv, givere, by, fylke og stat? spurte rektor ved Universitetet i Oslo, Svein Stølen før han klippet snoren til utstillingen. Han tilføyde:

– Jeg tror det er mulig, og jeg vil gjøre det jeg kan for å bidra til at vi lykkes.

Ordfører Borgen: Behovet er åpenbart!

Blant Oslo-politikerne som deltok på åpningen var ordfører Marianne Borgen (SV).

– De siste årene har interessen for klima- og naturspørsmål økt markant – både i befolkningen og i næringslivet, sa Borgen. – I dagens situasjon med tap av biologisk mangfold er det helt åpenbart at vi trenger et nytt veksthus. Jeg håper at mange blir med på løftet for å realisere dette prosjektet, som vil få stor betydning for hele Norge og også internasjonalt.  

Også Oslo-politikerne Merete Agerbak Jensen (H) og Hallstein Bjercke (V) uttrykte begeistring og helhjertet støtte til veksthusprosjektet.

Botanikk og statsøkonomi

– En femtedel av alle plantearter i verden er truet, fortalte botaniker Charlotte Sletten Bjorå, Naturhistorisk museum, på utstillingsåpningen.

– De botaniske hagene spiller en viktig rolle i bevaringsarbeidet. Vi er så heldige at 41 prosent av de truede artene i verden vokser i en eller flere botaniske hager. Dermed kan vi forske på dem og bevare dem. Derimot er det bare et lite mindretall av de tropiske artene som finnes i en botanisk hage. Vi trenger altså veksthus og internasjonalt samarbeid for å ta vare på de mange tropiske vekstene som er truet.

Bjorå trakk linjene til sin egen forskning, blant annet med mye feltarbeid i Afrika, der hun har forsket på arter som senere har forsvunnet. Hun trakk også fram Botanisk hages første direktør, Christen Smith, som ble utnevnt til professor i botanikk og statsøkonomi i 1814.

– På den tiden visste man å sette botanikken inn i sitt rette perspektiv. Kanskje kan det være en idé å gjenbruke, altså kombinasjonen botanikk og statsøkonomi? Plantenes betydning kan nemlig oppsummeres på følgende måte; uten planter vil vi ikke ha noe liv.

Toromiro utdødd i naturen

Museumsdirektør Brit Lisa Skjelkvåle var stolt over å kunne vise fram et ni år gammelt toromiro-tre. Treet hører hjemme på Rapa Nui (Påskeøya) og er nå utdødd i naturen. Botanisk hage har dyrket det frem fra frø som Thor Heyerdahl fikk med seg fra det siste treet på øya.

– Toromiro kan stå som representant for det biologiske mangfoldet vi er i ferd med å miste, og som vi ønsker å skape blest om i vårt nye veksthus, sa Skjelkvåle. Hun avsluttet med å takke Tom Wilhelmsen-stiftelsen for økonomiske bidrag. Hun rettet videre en spesiell takk til Botanisk hages Venner for utrettelig engasjement og ikke minst for at de har betalt for utstillingen og den detaljerte modellen som utgjør sentrum i utstillingen.