Hundene våre har krav på beskyttelse av loven

Tekst: Dyrebeskyttelsen Norge

Skal vi få bukt med det største dyrevelferdsproblemet for hunder i dag, må teknologi og vitenskap tas i bruk.

En god og fin familiehund

Dyrebeskyttelsen Norge mener at vi trenger ulike hunderaser for ulike formål. Men ønsket om å holde rasene rene må aldri gå på bekostning av helse. Kryssavl er og blir en forutsetning for å lykkes med hundeavlen. De aller fleste som skal skaffe seg hund, ønsker seg en frisk og god familiehund med godt og vennlig gemytt. Spør du mannen i gata bryr han seg verken om sløyfer på utstilling, vinkler på bakbein eller om ørene står i sånn eller sånn posisjon. De aller fleste vil bare ha en hund! Enkelt og greit. At et lite miljø i en årrekke har fått styre raseavlen uten forankring i vitenskap, har ført til det største dyrevelferdsproblemet for våre hunder i dag.

Selvfølgelig skal hunder avles friske!

Hundeavlen i Norge er en milliardindustri som ikke lever opp til dagens forventinger og kunnskapsnivå. Det er selve måten man avler hund på som må oppdateres til dagens standarder for avl. Dyrevelferdsloven krever at den som selger en hund skal informere om forhold som er av betydning for hundens velferd. På tross av dette blir ikke valpekjøpere tilstrekkelig informert om den store sykdomsbyrden enkelte raser sliter med. I tilfeller der forsikringsselskapene har satt ned foten, får ikke valpekjøpere en gang informasjon om at helsen til valpen er så dårlig at det er vanskelig å fullforsikre den mot de vanlige og rasetypiske sykdommene. I stedet for å igangsette vitenskapelig baserte avlsprogrammer har man hos flere raser akseptert sykdomsbyrden som normalt for rasen.

Normalisering av hundenes helseproblemer kommer til utrykk gjennom utsagn som; «det er helseproblemer i alle raser» og «mennesker kan også bli syke». Det er velkjent at ulike raser har ulike helseproblemer, nettopp dette blir bruk som en forklaring eller hvilepute, mens det i realiteten representerer et mulighetsvindu for sunn avl, som oppdrettermiljøet velger å overse. Resultatet er at livslengden går ned hos mange raser, alvorlige fødselsdefekter er vanlige og mange hunder lever store deler av livet med alvorlige kroniske, arvelige lidelser.  

Hensynet til hundenes beste bør være det som driver hundeavlen videre. Vi trenger mange ulike raser til ulik livsstil og ulikt formål, men felles for hundene er at de må ha et lynne som passer det livet de skal leve og de må ha god fysisk helse.

-Vi må unne hundene våre bedre helse og akseptere at noen av dem må se litt annerledes ut. Sammenlikner man med historiske bilder av hunder ser man at avlen i mange tilfeller ikke har vært til hundenes fordel. Flere raser bør avles slik at de ligner mer på slik de opprinnelig så ut, sier Åshild Roaldset, veterinær og daglig leder i Dyrebeskyttelsen Norge. 

Takk for fantastisk støtte

To rettsinstanser har behandlet avlsparagrafen i dyrevelferdsloven og vurdert hvor terskelen går for at avlen følger lovens ordlyd. Begge instanser har kommet til at deler av hundeavlen i dag skjer i strid med loven, fordi mange hunder rett og slett er for syke til at videre avl uten å tilføre friske gener er forsvarlig. Nå skal saken behandles av Høyesterett.  

Temperaturen er høy i rasehund-debatten og for de fleste er det for tøft å stå fram med kritikk av det gjeldende avlssystemet. Dyrebeskyttelsen Norge vil takke for massiv støtte fra store deler av Norges hundemiljø, svært mange av disse innenfor kennel klubbmiljøet. Vi vil rette en stor takk til de som har kontaktet oss og ytret sin støtte til at hundene skal avles friske.

-Vi krysser fingrene for at Høyesterett tar hundene på alvor, slik at de kan få en velfortjent ny vår, født inn i en kropp som gir dem friske og gode liv, sier Roaldset.