Hvem skal lage brød av norsk korn

Det er stor bevissthet rundt behovet for matproduksjon i Norge, særlig i lys av behovet for selvforsyning og matsikkerhet. Det er ikke mange mennesker som spiser ubehandlet korn til frokost. De fleste vil ha nybakte brød, gjerne bakt av norsk mel. 

Siden 2010 har import av bakervarer økt med 84 %. Veksten vært høyest innenfor kategorien frosne deiger. I dag er ca 1/3 av bakervarene som kjøpes produsert i utlandet. 

Det har blitt mye billigere å produsere deigen i utlandet, deretter fryse deigen og transportere den til Norge. Så stekes de ferdig før det selges, i en butikk i Norge. Ordningen medfører at norske bakerier etter hvert forsvinner og bake-off avdelinger med varer fra utlandet overtar. Bare siden 1980 er tallet på bakerier halvert. Hva er da poenget med beskyttelsestoll for kornbøndene når den slår bena under bakeriene?

Konkurransen i den norske bakerbransjen er knallhard. Dette er en bransje uten subsidier. Den lokale bakeren møter markedshindring ved vertikal integrasjon og stor import av bakervarer fra utlandet. I tilegg har norske bakeri store utfordringer som følge av høye strømpriser, økte råvarekostnader og drivstoffpriser som har økt. Dette er de tre viktigste innsatsfaktorene for å bake brød i Norge. Dette kommer på toppen av den urimelige konkurransen det er mellom norske og utenlandske bakeri på grunn av norsk tollregimer. Da står vi ovenfor en trend der stadig flere bakervarer som spises i Norge, produseres i utlandet.

Norge er et godt og trygt land å bo i. Men vi er også små, og sårbare, når det oppstår internasjonale kriser. Reell matberedskap må omhandle hele verdikjeden, fra bonde til bord.  Det vil være dumt å tro at halvstekte brød fra Øst-Europa skal være redningen, dersom krisen virkelig treffer Norge i fremtiden. Lokale bakerier sikrer kortreiste og bærekraftige produkter, matsikkerhet og selvforsyning, og samarbeid med lokale bønder og verdiskapning i hele landet.

Nettopp derfor er det viktig at Norge i størst mulig grad er selvforsynt med basisvarer. Det innebærer at vi må produsere mer korn i Norge, og det må legges til rette for at norske bakerier er i stand til å bake brød av råvarene fra norske bønder.  

Ut fra et bærekraftperspektiv er det et paradoks at hvis man blander mel med vann i Belgia og sender det til Norge så er det ikke en råvare lenger, men en industrivare. Det medfører at man kjører ca. 135 000 tonn vann fra land i Europa til Norge for å slippe toll på kornet. Dette er svært ikke bærekraftig eller miljøvennlig. 

Det kan ikke være sånn, at brød bakt i andre land, med langt større klimaavtrykk og dårligere kvalitet, kan utkonkurrere norske brødvarer på grunn av pris. Et viktig skritt vil være en tydelig merkevareordning for importerte produkter, som gjør at forbrukerne faktisk vet hva de kjøper når de står i butikkhyllene.  

Dagens regjering lover i sin tiltredelseserklæring at de skulle drive en aktiv næringspolitikk gjennom å gjennomgå hele det næringsrettede virkemiddelapparatet. Det motsatte skjer i bakerinæringen.

Regjeringen lovet også å innføre strengere krav til merking av matvarer både når det gjelder opphavsland og produksjonsmetoder. Det ser vi heller ingenting til i bakerinæringen.

Vi trenger politikere som ser viktigheten av å ha helhetlige verdikjeder for norsk matproduksjon.  

Politikerne må svare for konsekvensene av dagens politikk når det medfører:

-          Mindre selvforsyningsgrad

-          Lite videreforedling av norske kornbønders råvare

-          Svekket matberedskap

-          Nedleggelse av arbeidsplasser i en typisk distriktsnæring

Til høsten er det valg, hvilke parti vil løfte bakeribransjens utfordringer?

Gunnar Bakke, Direktør Baker- og Kondiorbransjens Landsforening