Har identifisert E. coli-varianter som gir høy første uke-dødelighet hos kyllinger
Inger Helene Kravik kan gjennom sin forskning identifisere varianter av E. coli som forårsaker systemisk infeksjon hos kyllinger og avdekker også risikofaktorer for første uke-dødelighet.

I Norge er målet å ha en dødelighet på under 0,8 prosent hos slaktekyllinger i deres første leveuke. I noen flokker forekommer det likevel en dødelighet på over 10 prosent. Som oftest på grunn av Colibacillose, en fellesbetegnelse på infeksjoner forårsaket av E. coli-varianten APEC. Colibacillose er ansett som en av de vanligste bakterielle sykdommene hos fjørfe på verdensbasis. Hos slaktekylling utarter sykdommen seg som oftest systemisk, og kalles coliseptikemi. Det er ikke uvanlig med høy første-uke dødelighet ved slike utbrudd.
Økonomi og dyrevelferd
– Det er både dyrevelferdsmessig og økonomisk viktig å få bukt med sykdomsproblematikken forårsaket av APEC, sier Inger Helene Kravik. Hun er forsker ved Veterinærinstituttet og har jobbet med temaet i sin doktorgradsavhandling ved NMBU Veterinærhøgskolen.
Etter en markant økning av tilfeller av slaktekyllingflokker med coliseptikemi i Norge og i de nordiske landene mellom 2014 og 2016 ble det klart at det manglet kunnskap om hvilke varianter av APEC som sirkulerer i den nordiske slaktekyllingpopulasjonen. På grunnlag av dette utbruddet ønsket næringen å få en oversikt over problemstillingen, og startet gjennom et forskningsprosjekt ledet av Veterinærinstituttet prøvetaking i 2018, frem til våren 2021.
– Målet med doktorgradsprosjektet har vært å bidra til økt kunnskap om APEC og om hvilke risikofaktorer som bidrar til den høye førsteuke-dødeligheten i flokker med spredning av E. coli-infeksjon. Prosjektet har vært et unikt samarbeidsprosjekt mellom forskere på Veterinærinstituttet og næringen, bestående av Nortura, Den Stolte Hane og Norsk Kylling, forklarer forskeren.
Nødvendig med prøver fra flere kyllinger
Forskere ved Veterinærinstituttet, ledet av Kravik, har systematisk samlet inn data og bakterieprøver fra slaktekyllingflokker opp til 14 dager gamle. Prøvene ble undersøkt ved å se på DNA-et fra 219 utvalgte APEC-isolater. Bakterieisolatene stammet fra til sammen 45 slaktekylling- og oppalsflokker med høy første-uke dødelighet.
Påviste høyvirulente APEC
Gjennom dette arbeidet identifiserte Kravik to varianter av APEC, som enkeltvis forårsaket sykdomsutbrudd på tvers av gårder i Norge.
– Avanserte analyser ga et viktig innblikk i hva vi kan forvente av genetiske likheter mellom APEC-isolater fra slike utbrudd, og hvilke gener som er forbundet med sykdom hos APEC, forklarer Kravik.
Risikofaktorer
En risikoanalyse viste en økt sannsynlighet på 233 prosent for første-uke dødelighet i flokken dersom forrige flokk i samme hus også hadde hatt problemer med høy første-uke dødelighet.
– Analysen viste også at en økning i flokken på 1000 fugler, uavhengig av tetthet, ville øke sannsynligheten for høy første-uke dødelighet med syv prosent. Resultatene fra studien gir viktig og utdypende informasjon om epidemiologien av APEC innad i norsk slaktekyllingproduksjon. Prosjektet har også bidratt til økt kunnskap og anbefalinger om nødvendig prøvetakings- og analysemetoder for utbruddsoppklaring, understreker Kravik.
Nøkkelord
Kontakter
Bryndis HolmKommunikasjonsrådgiver, Veterinærinstituttet
Tel:98669140Tel:98669140bryndis.holm@vetinst.noBilder


Om oss
Veterinærinstituttet er et biomedisinsk forskningsinstitutt og Norges ledende fagmiljø innen biosikkerhet for fisk og landdyr. Helt siden opprettelsen i 1891 har vi arbeidet for å avverge helsetrusler og se helse for fisk, dyr, mennesker og miljø i sammenheng - Én helse.
Kjerneaktivitetene omfatter forskning, diagnostikk, overvåking, risikovurdering, rådgiving og formidling. Veterinærinstituttet er nasjonalt og internasjonalt referanselaboratorium.
Veterinærinstituttet er et forvaltningsorgan med særskilt fullmakt under Landbruks- og matdepartementet. Hovedkontoret ligger i Ås, øvrige kontorer i Tromsø, Harstad, Brønnøysund, Trondheim, Bergen og Sandnes.
Følg pressemeldinger fra Veterinærinstituttet
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Veterinærinstituttet på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Veterinærinstituttet
Ingen Gyrodactylus salaris påvist i Drivaregionen det første året etter behandling8.12.2025 07:55:00 CET | Pressemelding
Etter tre år med intens innsats for å bekjempe den laksedrepende parasitten Gyrodactylus salaris i Driva-vassdraget i Møre og Romsdal, gjenstår det nå å se om behandlingen har vært vellykket. Undersøkelser så langt viser ingen funn av parasitten.
Ny direktør for dyrehelse, dyrevelferd og mattrygghet4.12.2025 06:55:00 CET | Pressemelding
Thea Blystad Klem er ny direktør for dyrehelse, dyrevelferd og mattrygghet ved Veterinærinstituttet. Hun kommer fra jobben som instituttleder ved NMBU Veterinærhøgskolen.
Lakselus påvirker antall og alder på villaks som gyter1.12.2025 07:00:00 CET | Pressemelding
En ny studie viser at mye lus på utvandrende laksesmolt har en klar sammenheng med at færre gytefisk vender tilbake etter ett år.
Mistanke om ulcerativ dermal nekrose hos hunderørret i Mjøsa24.11.2025 15:58:32 CET | Pressemelding
Undersøkingar av innsend sjuk og død fisk frå Mjøsa til Veterinærinstituttet stadfestar infeksjon med eggsporesoppen Saprolegnia parasitica, men gir òg mistanke om sjukdommen ulcerativ dermal nekrose (UDN).
Sykdomsutbrudd hos laksefisk i Gaula og andre trønderske elver21.11.2025 16:17:30 CET | Pressemelding
Høsten 2025 har det blitt registrert flere utbrudd av saprolegniose hos laksefisk i elver i Trøndelag. Utbruddene har trolig sammenheng med lav vannføring og høye temperaturer i et komplekst samspill med svekket fisk, eggsporesoppen Saprolegnia parasitica og opportunistiske bakterier.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom