Nytt lovforslag om vindkraft-systemet er fortsatt ikke godt nok

Innlemming i plan- og bygningsloven og ny vindkraftforskrift kan sammen med sterkere krav til grundige og uavhengige konsekvensutredninger bidra til at dårlige prosjekter blir stanset på et tidligere stadium.

Naturvernforbundet er skuffet over at stortingskomiteen ikke har tatt hensyn til innspillene som har kommet inn, både fra miljøbevegelsen og mange av de påvirkede vindkraftkommunene.

- Vi er usikre på om den korte behandlingsfristen av lovforslaget har gitt politikerne god nok tid til å vurdere virkningene et slikt forslag vil ha for dagens vindkraftsystem, sier Naturvernforbundets leder, Truls Gulowsen.

Han er imidlertid glad for at et mindretall av komiteen (SV, Rødt, Venstre, MDG og KRF) støtter opp om flere av miljøbevegelsens innspill.

Det nye systemet

Kommunene må nå sette av arealer til vindkraft dersom de ønsker dette.

- Kommunen bør ikke begrenses til å måtte lage en overordnet plan. Med det nye forslaget får kommunen liten mulighet til medvirkning. Det er positivt at kommunen kan si nei til nye vindkraftanlegg, men de burde også få muligheten til å sette egne vilkår og bestemmelser som de anser som relevante, fortsetter Gulowsen.

Videre er det positivt at vertskommunen med de nye lovendringene kan omregulere arealene sine helt fram til det blir gitt konsesjon. For å sikre naturhensyn, demokrati og kommunenes selvråderett må det være mulig for kommunen å forhindre utbyggingen av nye vindkraftanlegg helt fram til alle relevante fakta ligger på bordet. Stortinget ønsker dessverre ikke dette.

Selv om konsesjonssystemet nå skal sørge for litt mer demokratiske prosesser, mangler det fortsatt mekanismer og juridisk forankring som sikrer at natur-, kultur- og friluftsinteresser blir ivaretatt. Når konsesjonssystemet oppdateres gjennom integrering i plan- og bygningsloven, bør det derfor samtidig oppdateres med ufravikelige krav som sørger for at verdifull natur beskyttes mot vindkraft.

NOEN HOVEDPOENG:

Forslaget fører til en betydelig begrensing av kommunens mulighet for detaljering, vilkår og bestemmelser i reguleringsplanen. Vi anser det som en unødvendig innskrenking av kommunens selvråderett å gi begrensninger i hvilke vilkår kommunen kan sette for et område for vindkraft.

- Samme regelverk for bakkemonterte solkraftanlegg

Mange av de samme problemstillingene knyttet til store arealbeslag og kommunal forankring gjelder også for bakkemontert solkraft.

-Vi er positive til at Stortinget ber regjeringa om å se på hvordan bakkemonterte solkraftanlegg også kan bli en del av plan- og bygningsloven, sier Gulowsen.

- Forskrift må på plass

Nytt lovforslag åpner for at det kan lages en forskrift. Vi mener at det på dette tidspunktet må lages en forskrift som gir oppklarende info om hvordan det nye systemet skal fungere i praksis, og med lovfestet krav til naturhensyn siden vi mangler dette i dagens system. Minimumskrav til hvor det ikke skal være lov å bygge nye kraftanlegg må forankres juridisk og være gjeldende i alle nye saker.

Direkte konflikt eller forringelse av følgende områder skal ligge til grunn for tidlig avslag og konsesjonstildeling

Sammen med DNT, WWF, BirdLife Norge, Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF), Sabima og Norsk Friluftsliv har Naturvernforbundet kommet fram til en minimumsliste over områder som må få avslag på konsesjonstildeling:

1. Verneområder og inngrepsfrie områder.
2. Store sammenhengende områder med urørt preg, truede naturtyper, nasjonalt og regionalt viktige friluftslivsområder og utvalgte kulturlandskap.
3. Spesielt viktige områder for fugl og truede eller prioriterte arter, herunder villrein.
4. Myr og annen våtmark, samt karbonrik skog.

- Byggefrist må holdes

Hvis anlegget ikke er påbegynt før byggefristen gitt i konsesjonen, bør kommunen kunne omregulere arealene igjen. Byggefristen bør ikke kunne utvides uten at kommunen også får mulighet til å endre sin reguleringsplan. Kommunene skal altså ikke bindes til gitte konsesjoner som strekker ut i tid uten at bygging av anlegget settes i gang. Dette har vært kilde til store konflikter før, og er ikke blitt forbedret med de nye lovforslagene.

- Muligheten for statlig plan må fjernes

Vi mener at det ikke skal være mulig å bruke statlig plan for å overstyre kommunens avgjørelser dersom den ikke ønsker nye vindkraftanlegg med negative naturkonsekvenser. Det er fortsatt mulig for staten å trumfe gjennom et vindkraftanlegg som en statlig plan mot kommunens samtykke – det burde spesifiseres at staten ikke kan gjøre dette.

- Uavhengige konsekvensutredninger

Konsekvensutredningene må bli uavhengige og grundigere. Stortinget har akkurat stemt ned et forslag om å bryte båndet mellom utbygger og utreder (30 mai 2023). Naturen kommer tapende ut av den avgjørelsen fordi vi ikke sikrer et system som tilrettelegger for at det er trygt for kartleggerne å komme med grundig og nøytral fagkunnskap. Dagens avhengighetsforhold mellom utreder og utbygger er ugunstig. I tillegg er det en svakhet ved dagens vindkraftsystem at KU blir gjort før man har detaljert kunnskap om anleggets utforming – og dermed ikke får tatt hensyn til detaljinfo som for eksempel hvor veiene skal ligge.