Fire partier får grønt lys i Naturvernforbundets partiguide

Naturvernforbundet lanserer i dag, på Verdens miljødag, sin partiguide for stortingsvalget 2025. Alle partiene på Stortinget har svart på spørsmål om hvordan de stiller seg til konkrete miljøsaker innen temaene «natur», «samferdsel», «klima og energi» og «forbruk». Skal Norge slutte å lete etter olje og gass? Skal mer natur bygges ut med vindkraft? Får vi en redningsaksjon for Oslofjorden? Blir det forbud mot sjødeponi for gruveavfall og flatehogst i naturskoger? Det er blant spørsmålene partiene har svart på.

Partiguiden er laget av magasinet Natur & miljø i samarbeid med Naturvernforbundets fagavdeling.  Årets undersøkelse består av 44 spørsmål, som partiene har svart «ja», «nei» eller «delvis» til. Spørsmålene er formulert med utgangspunkt i Naturvernforbundets politikk, og vi har også tatt med innspill fra andre miljøorganisasjoner. Partiene har blitt vurdert og har fått grønt, gult eller rødt lys etter hvor god miljøpolitikk de har.

Fire partier på topp

Grønt lys: MDG, SV, Rødt og Venstre

Gult lys: KrF og Ap

Rødt lys: Sp, Høyre og Frp

Miljøpartiet de Grønne, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre kommer best ut i Naturvernforbundets partiguide, alle med grønt lys. Dette er partier som ønsker å verne naturen,

stanse letingen etter petroleum, lage plan for sluttfasen i norsk olje- og gassvirksomhet, satse på tog, ha solkraft på bygg og redusere forbruket. Det er ikke mye som skiller MDG, SV og Rødt, som alle har svart ja på 43 av 44 spørsmål. Naturvernforbundet anbefaler velgerne å stemme på ett av disse fire partiene.

Ap på grensen til rødt lys

I midten med gult lys finner vi Kristelig Folkeparti og Arbeiderpartiet. Av disse to partiene skårer KrF vesentlig bedre enn Ap, som ligger på grensen til rødt lys. Begge partier har svart ja til flere viktige miljøsaker, men det er også en del nei, særlig hos Ap.

Liten forskjell på Høyre og Frp

Nederst ligger Senterpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet. Av de tre kommer Sp best ut. I vår undersøkelse er det ikke stor forskjell på miljøpolitikken til Høyre og Frp. Begge partiene har svart nei på de fleste av spørsmålene.

Vedlagt finner du flere resultater og tilgang til alle svarene fra partiene i pdf med oppslaget om saken i Natur & miljø.

– Naturvernforbundets partiguide viser at det er stor forskjell på partienes miljøpolitikk. Hvis folk ønsker en kursendring med mer naturvern, reduserte utslipp og flere klimatiltak så må de stemme på et av partiene som kommer best ut i undersøkelsen, sier Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet.

Naturvernforbundets partiguide viser at det er nå flertall for en rekke viktige miljøsaker. Ti av de 44 sakene har et bredt flertall bak seg på dagens Storting, mens det for 13 av sakene ikke er noe klart flertall. 21 av sakene har flertallet mot seg i dagens Storting. Høstens valg vil avgjøre hvordan det neste Stortinget ser på disse sakene.

Saker med flertall i dagens Storting

▪ Holde Lofoten, Vesterålen og Senja fri for utvinning av olje og gass.  

▪ Storsatsning for å redusere utslipp fra kloakk, industri og landbruk til Oslofjorden.

▪ Starte restaurering av minst 30 prosent av arealene med forringede økosystemer.

▪ Forbedre togtilbudet med flere togsett for langdistansetrafikk i Norge og bedre togforbindelse til kontinentet.

▪ Spare minst 10 terrawattimer (TWh) strøm i eksisterende bygg innen 2030.

▪ Sørge for utstrakt bygging av solkraft på bygg, infrastruktur og grå arealer.

– Vi ser et tydelig skille mellom partier som har miljøbevisste velgere som viktig målgruppe, og andre partier. For noen er det åpenbart viktig å ha en ambisiøs miljøpolitikk for å vinne velgere. Men for styringspartiene Ap og Høyre er det mye som skal avveies opp mot andre samfunnshensyn, og da vannes politikken ut, sier fagsjef Holger Schlaupitz i Naturvernforbundet i en kommentar til undersøkelsen.

– Meningsmålingene her og nå tyder på at ingen statsminister får flertall uten støtte fra ett eller flere av de partiene som får grønt lys i denne undersøkelsen. Derfor er det viktig at disse partiene øker oppslutningen sin og dermed får større tyngde i eventuelle forhandlinger om regjeringsmakt etter valget. Samtidig vil det være bra om partier med et felles verdigrunnlag på miljø finner sammen og kan utnytte styrken sin til å dytte politikken i riktig retning, sier Schlaupitz.