Når staten sier unnskyld, må historien omskrives

– Irland har en dramatisk historie preget av voldsomme verdikonflikter mellom religiøse institusjoner og sekulære krefter, sier Eirik Vatnøy, førsteamanuensis i retorikk ved Universitetet i Oslo.
Han har skrevet en artikkel om «Justice for Magdalenes»-bevegelsen, som skapte blest i Irland mellom 2009 og 2013. Kampanjen ble utkjempet på vegne av irske kvinner som i en årrekke hadde blitt hold innesperret i katolske vaskerier drevet av nonner.
– Vaskeriene het Magdalene Laundries, og var steder der unge kvinner, og særlig unge kvinner fra arbeiderklassen, ble sendt til tvangsarbeid, sier Vatnøy.
Han forklarer at vaskeriene var oppkalt etter bibelskikkelsen Maria Magdalena, som for mange katolikker er symbolet på en «fallen kvinne».
Opptatt av anerkjennelsesretorikk
De overlevende har siden krevd økonomisk oppreisning og anerkjennelse for sin versjon av det som foregikk på vaskeriene, sier Vatnøy.
– En kamp for anerkjennelse er drevet av et ønske om at andre skal se deg slik du ser deg selv, sier retorikeren.
Han er opptatt av det man i faget kaller anerkjennelsesretorikk:
– Hvordan vi snakker om oss selv, og ikke minst de ordene vi bruker, bidrar til å endre samfunnet rundt oss. Etter en mer eller mindre vellykket anerkjennelseskamp, vil også fellesskapets identitet bli endret, sier han.
For å tydeliggjøre hvor viktig språket er, viser Vatnøy til retorikken som ble ført frem av Justice for Magdalene.
– Opplevelsene med tvangsarbeid og undertrykkelse har gjort at flere av kvinnene har levd i skam og stillhet. Dermed har de kanskje ikke fått en «offer»-identitet.
Begrepsbruk er viktig, sier Vatnøy, som forklarer at mange rettighetskamper handler om å definere en identitet ikke bare til å leve med, men som dessuten oppleves som positiv.
Det er her begrepet om «overlevende», eller survivors, kommer inn.
– Benevnelsen overlevende har allerede vært brukt i land som USA om personer som har blitt utsatt for seksuelle overgrep fordi det har mer positive konnotasjoner enn «offer».
Denne ordbruken representerer ifølge Vatnøy en dreining fra en skjult offeridentitet til å også bli et tidsvitne:
– Ved å kalle ofrene for vaskeriene for «overlevende», ønsker man å understreke at kvinnenes erfaringer er verdifulle i kraft av deres status som historiske vitner.
Nøkkelord
Kontakter
Eirik Vatnøy
E-post
eirik.vatnoy@iln.uio.no
Mobiltelefon
41407964
Bilder

Lenker
Om Kilden kjønnsforskning.no
Kjønnsforskere studerer hvilke konsekvenser kjønnsforskjeller har for fordeling av ressurser, makt og muligheter, og hvordan ideer om kjønn formes og kommer til uttrykk i kulturen og samfunnet omkring oss.
Kunnskapssenteret Kilden kjønnsforskning.no har et nasjonalt ansvar for å fremme kjønnsforskning, og kjønnsperspektiver og kjønnsbalanse i forskning og innovasjon gjennom å formidle og sammenstille forskning. For mer informasjon se kjønnsforskning.no.
Følg pressemeldinger fra Kilden kjønnsforskning.no
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Kilden kjønnsforskning.no på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Kilden kjønnsforskning.no
Innvandrerkvinner fanges i midlertidige stillinger i helsevesenet12.3.2025 10:21:17 CET | Pressemelding
Kvinner med innvandrerbakgrunn som jobber i helse- og omsorgstjenestene er mer sårbare enn andre kvinnelige arbeidstakere. Ny forskning har kartlagt deres utfordringer.
Tidlig modning gir små kjønnsforskjeller i karakterer11.3.2025 14:20:56 CET | Pressemelding
Likevel er det ingen tvil om at å komme tidlig i puberteten virker inn på skoleprestasjoner, ifølge ny studie.
Kronikk: Uten ytringsfrihet undergraver vi akademia10.3.2025 09:29:47 CET | Pressemelding
Vi må ta vare på våre ansatte og støtte dem, slik at ytringsrommet ikke innsnevres. Det innebærer også at vi som ledere selv må tåle kritikk, skriver Ragnhild Hennum i denne kronikken.
Bygger ny kunnskapsportal om kvinnehelse27.2.2025 15:00:44 CET | Pressemelding
Har du fått en diagnose, og leter etter informasjon på nettet? Googler du, for å finne ut hvor vanlig det er å være borte fra jobb på grunn av menstruasjonssmerter? Eller er du ute etter siste nytt fra forskningsfronten på kvinners helse?
Ruth Reese banet vei for antirasistisk kamp i Norge27.2.2025 10:36:52 CET | Pressemelding
Den klassiske sangeren tok med seg et sterkt engasjement mot rasisme og apartheid når hun kom til Norge i 1956. Nå har forsker Michelle A. Tisdel skrevet henne inn i den norske historien om antirasisme.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom