Skal drive tunnel i løsmasser

Like før jul i 2022 ble alt arbeid i Bergåstunnelen sør i Nordland satt på vent. 600 meter inne i tunnelen oppdaget tunneldriverne at de hadde sprengt seg inn i det som på fagspråket heter løsmasser.

– Det de har truffet på er flere tusen år gammel morenemasse som er svært hard. Massene er trolig komprimert av tykke islag under minst en istid, kanskje to, sier prosjektleder for E6 Helgeland, Bård Nyland.

Ikke fjell

Før tunnelen ble påbegynt ble det utført grunnundersøkelser av området i flere omganger. Tolkingen av undersøkelsene tilsa at det ville være fjell av dårlig kvalitet i denne delen av tunnelen. Men selv om massene er så harde at de kan forveksles med dårlig fjell når det bores i dem, har de ikke fjellets styrke. Av hensyn til arbeidernes sikkerhet, må denne delen av tunnelen derfor drives forsiktig med høy grad av sikring.

Lang og tørr

Nå er problemområdet kartlagt på nytt. Blant annet med nye grunnboringer ute fra terreng, og ved kjerneboring i lengderetningen inne i tunnelen. Sonen med løse masser anslås å være 68 meter langt. Massen ser også ut til å være helt tørr uten inntrenging av vann.

– Vi er sammen med entreprenøren, LNS AS, nå enige om metoden for hvordan vi skal bygge oss igjennom denne delen av tunnelen, forteller Nyland.

Kjent metode

Under driving må først det som skal bli taket i tunnelen forsterkes med lange stålrør. De bores og støypes inn i lengderetningen for å armere løsmassene. I en litt mindre profil, under buen av stålrør, tas det først ut en halvmåne som blir buen i tunneltaket. Deretter fjernes løsmassen i nedre del av tunnelen bit for bit. Til slutt sikres den nye biten av tunnelen med betong før prosedyren gjentas. En liknende metode ble benyttet i Jobergtunnelen på rv. 13 i Hardanger. Tunnelen åpnet i 2017 og ca. 100 meter av den er bygget i løse masser.

Tid og penger

Metoden som er valgt sikrer arbeiderne godt. Full utstøpning av sonen vil også gi en sikker tunnel når den står ferdig. Men dette er tidkrevende og vil påføre prosjektet en betydelig merkostnad.

– Økonomisk er det for tidlig å angi dette mer presist. En omtrentlig beregning får vi først når vi ser hvor mye tid det tar å drive på denne måten. Vi vet heller ikke hvor mye dette vil forsinke tunnelen og når den kan forventes å stå ferdig, sier Nyland.

Nå jobber entreprenør og innleid ekspertise videre med detaljplanleggingen for drivingen og for den permanente sikringen av dette området i tunnelen.