Norsklærere må ta tak i samisk litteratur som litteratur

─ Norskfaget i skolen er laget på 1800-tallet som en del av nasjonsbyggingen. Faget skulle forme gode nordmenn og gi landet en enhetlig kultur og språk, og i norskfaget var det derfor ingen plass til det samiske.

Det sier Jonas Bakken, professor ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo, der han forsker på norskfaget og lærerutdanningen.

─ Alle vi som jobber med norskfaget, må ta tak i dette. Vi trenger mer kunnskap, ikke minst om hvordan vi skal undervise om det samiske i klasserommet.

Dugnad for norskfaget

For forskning på samisk litteratur har det vært det altfor lite av i nordiskfaget ved universitetene. Over hundre år med neglisjering av denne typen kulturuttrykk må det gjøres noe med, ifølge Bakken:

─ Det er viktig å forske på denne typen kulturuttrykk, og vi må diskutere hvordan samisk språk og litteratur kan bli en likeverdig del av norskundervisningen.

Og det er i ferd med skje noe.

─ De nye læreplanene i skolen har sterkere fokus på samisk språk, og enkelte forskere har satt i gang diskusjonen om det samiske stoffets plass i skolen. 

Bakkens nyeste artikkel handler om hvordan samisk litteratur blir fremstilt i norske lærebøker.

─ Et foreløpig funn er at en tradisjonelt har sett på norsk litteratur som interessant å lese i seg selv, mens samisk litteratur har blitt brukt for å lære noe om samisk kultur og sånn sett uten større verdi som litteratur, sier han.

En mer dempet kamp

Bakken bidrar selv også. Han har studert to bøker skrevet av to samiske multikunstnere: Nils-Aslak Valkeapää og Ella Marie Hætta Isaksen. Bøkene er utgitt med 50 års mellomrom.

Isaksen skriver personlig og oppriktig i sin bok «Derfor må du vite at jeg er same» fra 2021, mens Valkeapää skriver i en ironisk og aggressiv stil om samenes situasjon i «Helsing frå Sameland» fra 1971.

─ For Valkeapää var det viktigste var å få samenes sak på agendaen, og da var det nødvendig å rope høyt, forteller Bakken.

I dag er mange viktige kamper vunnet. Det gjenspeiler seg i bøkene, ifølge Bakken:

─ Valkeapää bruker en provoserende form og driver harselas ved å tilsynelatende overta majoritetsbefolkningens fordommer om samer for å tvinge frem en reaksjon, mens Isaksen skriver mer neddempet og personlig om hvordan det er å vokse opp som same nå.

Stolthet skal knuse skammen

Stolthet og skam er stikkord som kjennetegner begge bøkene.

Både Valkeapää og Isaksen fremhever hvordan den samiske befolkningen har blitt holdt nede via skamlegging av eksemplevis klesstil, talemåte og væremåte.

─ De to forfatterne skriver helt bevisst frem det samiske som noe samer skal være stolte av, for som Isaksen sier, er det «kun stolthet som trumfer skam», sier Bakken.

Bakkens studie er del av et forskningsprosjekt om minoritetsstemmer i skandinavisk samtidslitteratur.

Et viktig poeng er hvordan minoritetspersoner fremstiller seg selv som «skamløse» i møte med majoritetskulturen for å skape endring.

─ Og det er nettopp «skamløse» og stolte Valkeapää og Isaksen fremstår i bøkene de har skrevet. Med det vil de begge inspirere andre, tror Bakken.

Kilder

Bakken, Jonas (2022): Rhetorical Strategies of Unashamed Sámi Citizens, NORA - Nordic Journal of Feminist and Gender Research. 

Bakken, Jonas (2023): Sámi literature in Norwegian language arts textbooks. Scandinavian Studies.

Fakta

• I Bakkens artikkel gjør han er retorisk analyse av Nils-Aslak Valkeapääs pamflett «Helsing frå Sameland» fra 1979 og Ella Marie Hætta Isaksens bok «Derfor må du vite at jeg er same» fra 2021
• Begge forfatterne fremstiller seg som stolte og «skamløse» samer som utfordrer fordommer for å inspirere andre samer til å være stolte av bakgrunnen sin.
• Nils- Aslak Valkeapää (Áillohaš.) (1943-2001) var en nordsamisk forfatter, aktivist, komponist, joiker og illustratør som blant annet var den første og hittil eneste samiske forfatter som har vunnet Nordisk råds litteraturpris.
• «Helsing frå Sameland» ble nylig gjenutgitt på Pax forlag.
• Ella Marie Hætta Isaksen (født 1988) er artist kjent fra bandet ISÁK, skuespiller, aktivist og forfatter og blant annet kjent for å vunnet «Stjernekamp».
• Bakkens forskning er en del av prosjektet «Minoritetsstemmer i skandinavisk samtidslitteratur», der temaet er å belyse forholdet mellom litteratur og demokrati.