– Vi krever nå full stans i hogsten i gamle naturskoger som et strakstiltak for å redde norsk skognatur. Hvis ikke noe gjøres, frykter vi at det som er igjen av verdifulle gammelskoger blir hogd i stykker, sier Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet.

 Oppslag i NRK har nå avslørt at skognæringen ikke har kunnskap om naturen i skogene de hogger ned. Det er store mangler i miljøregistreringene (MiS) som skulle fanget opp leveområder for truede arter og andre store naturverdier.

 Sent i går kveld kom NRK med en ny avsløring. Siden 2015 har fire av de største selskapene i skognæringen fortalt om omfattende feilhogst. Det dreier seg om nesten 200 tilfeller, og særlig viktig natur som skulle få stå i fred, er hogd. Til tross for disse stadige bruddene på egne regler har ingen mistet miljøsertifikatet PEFC, som er en forutsetning for salg av tømmer til industrien.

Grovt tillitsbrudd

– Skogbruket har fått samfunnets tillit til selv å forvalte skogene. Denne tilliten er grovt misbrukt, sier Gulowsen.

Naturvernforbundet krever at skogbruket umiddelbart må underlegges offentlig naturforvaltning, med søknadsplikt for hogst og plikt til å gjøre etterprøvbare registreringer av skogens naturverdier, sier Gulowsen.

Naturvernforbundet frykter at de gamle naturskogene skal gå tapt dersom hogsten fortsetter. Mangelfull registrering av naturmangfold kombinert med flatehogst og planting av granplantasjer, har vist seg å være svært skadelig for norsk skogsnatur. Etter mange årtier med industrielt skogbruk er det svært lite gamle naturskoger igjen. Hele 48 prosent av artene på den norske rødlisten lever i skogen, 1132 av dem er truet av skogbruk, ifølge Artsdatabanken.

Gammelskogene faller 

– Over hele landet foregår det hogster gammelskoger uten at skogbruket har fanget opp umistelige naturverdier. Hogster i Follsjå-området i Notodden, Nordmarka og Røsdalen i Trøndelag er blant en lang rekke eksempler Naturvernforbundet har dokumentert, forteller Gulowsen.

Skogloven pålegger skogeier å kjenne til miljøverdiene på egen eiendom og ta hensyn til dem i driften av skogen. Før det kan hogges, skal naturmangfoldet registreres i alle områder som er aktuelle for hogst, og registreringene skal være etterprøvbare. Skogbruket har utviklet en egen metode for dette, såkalt Miljøregistrering i skog (MiS). Denne MiS-registreringen er en forutsetning for å få levert miljøsertifisert tømmer.

Kan ikke dokumentere miljøregistrering 

I mange år har Naturvernforbundet bedt om innsyn i MiS-kartleggingen, uten at noen dokumenter er oversendt. Det til tross for at det står at «data fra miljøregistreringer eller annen type miljøinformasjon (…) skal gis når det blir krevd» i sertifiseringen til skogbruket, PEFC. Miljøinformasjonsloven pålegger også aktørene å kunne dokumentere og gi innsyn i sin virksomhet.

– Mangelen på troverdige registreringer gjør at skogbruket ikke vet hva de gjør eller hvilken skade de forvolder på skognaturen og miljøet for øvrig. Det er åpenbart at vi trenger mer kontroll med hvordan norsk skogbruk drives, sier Gulowsen.