Millionkutt til frivillighetens viktigste lavterskeltilbud

– Regjeringen lovet å bruke dette budsjettet til å utjevne forskjeller. Med de foreslåtte kuttene frykter vi at det motsatte skjer og at ulikhetene i helse bare vil vokse, sier generalsekretær i Diabetesforbundet Anne-Grete Skjellanger.  

I statsbudsjettet for 2023 foreslår regjeringen å kutte støtten til en rekke frivillige organisasjoner som driver lavterskeltjenester. Blant dem er Diabetesforbundet som mister 9,5 millioner i direkte støtte. I stedet vil regjeringen opprette en søkbar tilskuddsordning.   

Rammer sårbare grupper

En av tjenestene som kan rammes er Diabeteslinjen, en gratis veiledningstjeneste til personer med diabetes. I Diabeteslinjen møter personer med diabetes høyt kompetente ansatte som svarer på spørsmål på ulike språk via telefon, chat og sosiale medier.  

 –  Det trengs kontinuitet og fagkompetanse for å drive slike tjenester. Vi vet at diabetes rammer skjevt – og særlig dem med lav inntekt og utdanning, samt personer med innvandrerbakgrunn. Lavterskel hjelp og veiledning er noe av det viktigste vi gjør for å forebygge alvorlig sykdom, sier Anne-Grete Skjellanger, generalsekretær i Diabetesforbundet.

Kreftforeningen mister tilskudd

Også Kreftforeningens rådgivningstjeneste mister tilskuddet på 2,8 millioner kroner med regjeringens forslag. Dette er et landsdekkende tilbud som treffer hele befolkningen i alle deler av landet.  

 – I Kreftforeningen så er vi opptatt av at ingen skal møte kreft alene, og det er nettopp et av de tilbudene som gjør at vi kan være til stede for pasienter og pårørende regjeringen nå rammer. Dette er små summer i et stort helsebudsjett, men det er betydelige beløper for de organisasjonene som nå rammes. Til syvende og sist går det ut over tilbudet til pasientene og deres pårørende, sier Ingrid Stenstadvold Ross, generalsekretær i Kreftforeningen. 

Undervurderer frivilligheten 

Diabetesforbundet og Kreftforeningen mener regjerningen undervurderer frivillighetens bidrag for å utjevne helseforskjeller og avlaste helsetjenesten. Bare i 2021 fikk Diabeteslinjen nærmere 5000 henvendelser og Kreftforeningens rådgivningstjeneste har det siste året mottatt 11700 henvendelser. 

– I en tid hvor det er helsepersonellmangel og fastlegekrise, kan dette kuttet bidra til å legge et ytterligere press på helsetjenesten, sier Skjellanger.  

 – Pandemien har vist oss hvor viktig helsefrivilligheten er for å avlaste helsetjenesten. I Kreftforeningen stilte vi opp på en dags varsel da krisen rammet oss i 2020, og vi tok på oss store oppgaver ved å avlaste det offentlige gjennom vårt opplysningsarbeid om korona og kreft. Da fremstår det både urettferdig og utidig at myndighetene kutter støtten til den samme tjenesten – den eneste direkte statsstøtten Kreftforeningen har fått - ved neste korsvei, sier Stenstadvold Ross.