Mange med diabetes type 2 får ikke medisiner som kan gjøre dem friskere

– Det at vi ikke er flinke nok til å ta i bruk nye medisiner fort nok, går særlig hardt ut over de som har diabetes type 2, sier Anne-Grete Skjellanger, generalsekretær i Diabetesforbundet. 

Mange som får diabetes type 2, kan bli friskere uten medisiner – ved å gå ned i vekt, være mer i aktivitet og spise sunnere. Men et betydelig antall må starte på medisiner, enten straks eller etter en tid med sykdommen. Standard behandling i dag er å starte med den blodsukkersenkende medisinen Metformin, men den er dessverre ikke effektiv for alle, og den har heller ikke innvirkning på vekten.

Nye medisiner gir nesten samme effekt som fedmekirurgi  

De siste årene er det kommet flere medisiner som blir anbefalt internasjonalt, men som de fleste norske diabetes type 2-pasienter ikke får tilgang til før lengre ut i behandlingen.

– Disse blir løftet frem som medisiner som bør brukes tidlig i behandlingen av diabetes type 2, sier Kåre Birkeland, professor ved UiO, overlege ved Oslo universitetssykehus (OUS) og leder av Diabetesforbundets medisinske fagråd.

I tillegg til å senke blodsukkeret, har de nyere medisintypene flere gode behandlingseffekter. Særlig viktig er det at noen av dem gjør det enklere å gå ned i vekt. Studier har vist at enkelte nye medisiner gir nær samme effekt som fedmekirurgi hos en del brukere.  

– Særlig i tilfeller der vektreduksjon er vanskelig, er det mange som kan få god hjelp av medikamenter. Noen av de nyere medisinene beskytter også mot hjerte- og karsykdom, i tillegg til nyresykdom. Begge er sykdommer som personer med diabetes er i risikogruppen for, sier Birkeland.   

Foreldede retningslinjer hindrer bruk i Norge   

Noen pasienter får skrevet ut de nyere medisinene av legene sine, men treigt byråkrati står i veien for at de kommer i vanlig bruk. Leger har nemlig ikke lov til å skrive ut disse medisinene hvis blodsukkerkontrollen er tilfredsstillende med Metformin alene. Før det kan skje, må Statens legemiddelverk og FHI godkjenne at medisinene skal gis på blå resept. 

Allerede i 2019 ble Statens legemiddelverk og FHI oppfordret til å vurdere de nyere diabetesmedisinene for utvidet bruk i Norge. Tre år senere har Legemiddelverket ennå ikke fullført vurderingen.

 – Diabetesforbundet mener det er uansvarlig at det skal gå uforholdsmessig lang tid før nye medisiner blir tatt inn i de nasjonale retningslinjene, sier Skjellanger. 

Også økonomi er et mulig hinder for tilgangen til nyere diabetesmedisiner, ettersom de er dyrere enn de eldre alternativene.

– Men det er mye god helse og samfunnsøkonomi i riktig medisinbruk. Vi kan spare oss for mye smerteved å prioritere flere midler til effektive medisiner, heller enn til behandling av komplikasjoner. Nå går vi istedenfor glipp av mange forebyggende effekter, sier Skjellanger.  

Om nyere diabetesmedisiner

• Nyere diabetesmedisiner er såkalte SGLT2-hemmere og GLP-1-analoger.
• Både SGLT2-hemmere og GLP1-analoger har vist seg å ha effekt på vekten, og er særlig egnet ved overvekt/fedme.
• Begge medisintypene har også vist positiv effekt på hjerte- og karsykdom og nyresykdom. 
• Disse er, ifølge Nasjonal faglig retningslinje for behandling av diabetes, andrevalg bare hvis metformin ikke har tilstrekkelig effekt eller ikke kan brukes av andre årsaker, for eksempel ved betydelige bivirkninger.