Følsom nese for giftig gass
6.10.2022 07:00:00 CEST | Nofima | Pressemelding

I oppdrettsanlegg på land lever laksen først i ferskvann til den blir smolt. Når den er smoltifisert, oppdrettes den videre i sjøvann. Når dette sjøvannet resirkuleres i et lukket anlegg på land, passerer vannet et biofilter hvor vannet renses. Men i biofilteret kan det hurtig dannes så mye H2S-gass at fisken dør.
Det er først de siste årene at produksjon av større laks i landbaserte anlegg har vokst fram, og H2S har blitt et viktig forskningstema. Det har vært lite kunnskap om hvorfor gassen dannes, og nesten ingen kunnskap om hva den gjør med fisken. Nå begynner brikkene å falle på plass.
Carlo C. Lazado i Nofima har ledet et prosjekt hvor forskerne har utsatt laks for kortvarig og langvarig H2S i vannet. Dosene fisken ble utsatt for, var henholdsvis 0, 1 og 5 mg H2S/l vann. Fisken som ble eksponert i kun en time, ble analysert etter 24 timer. Fisken som ble kronisk eksponert for H2S i fire uker, ble analysert etter 0, 2 og 4 uker.
Forsøkene ble gjort i helt nye fasiliteter hos Nofima på Sunndalsøra. Disse enhetene, hvor det er én resirkuleringsenhet for hver tank, gjorde det mulig å undersøke konsekvensene av ulike driftsendringer på systemnivå. I tillegg krever disse systemene relativt færre fisk for å støtte biomassen som er nødvendig for at RAS-enheten skal fungere optimalt.
To uker etter H2S-eksponering, ble fisken tvunget til å stå tett (trenget) for å teste hvordan fisk med H2S-bakgrunn reagerte på ytterligere stress i produksjonen. Når forskerne er ferdige med å analysere disse dataene, vil de kunne si noe om hvordan H2S eksponering påvirker fiskevelferden og evne til å takle stress.
Nese og skinn er følsomt for H2S
Analysene viste hvor mange gener i de ulike organene som ble aktivisert under og etter at fisken ble utsatt for H2S, og antall gener aktivert sier noe om hvor følsomt organet er.
Forsøkene viser at nesen er det organet som reagerer sterkest på gassen under kronisk eksponering for H2S. Forskerne undersøkte også gjeller og skinn, som i likhet med nesen er en del av førstelinjeforsvaret som er i kontakt med vannet rundt fisken. Skinnet var det mest følsomme organet under korttidsforsøk, men minst følsomt under langtidsforsøk.
− I nesen er det flere grupper av gener som reagerer på H2S enn i andre organer. Det var gener knyttet til stress, heling av skadet vev, og immunforsvar. Tidligere forskning vi har gjort, tyder på at genaktiviteten i nesens immunceller har noen likheter med hvordan immuncellene i menneskets nese reagerer på H2S, sier Lazado.
Etter lang eksponering kan også laksen endre adferd, og forskerne så noen synlige fargeforandringer i skinnet, spesielt nært hode. I gruppen av fisk som ble utsatt for det høyeste nivået (5 mg/l) over tid, var det fisk som døde.
Lever fint med lave nivå
− Vi ser at laksen lever fint med lave nivå over tid, og at det er toppene som er problemet. Vannmiljøet i RAS er dynamisk, så det vi alltid være noe H2S til stede. Kunnskapen vi har nå om hvordan nivåene på kort og lang sikt påvirker fiskens helse, gjør det mulig med risikovurdering i produksjonen, sier Lazado.
Men han mener det forutsetter at man har hurtige og pålitelige måleverktøy som både kan avdekke ørsmå nivå, og samtidig måle veldig høye nivå. Selskaper som utvikler mer sensitive sensorer har vist stor interesse for prosjektet, kan Lazado bekrefte.
En god nyhet for RAS-oppdrettere er også at hydrogenperoksid er en nødløsning som kan redusere nivået av H2S på under en halvtime. Det fant de danske forskerne i prosjektet.
Forskningen har blitt gjort i samarbeid med det norske forskningsinstituttet Niva og Danmarks Tekniske Universitet. Det er Norges forskningsråd som har finansiert prosjektet. I prosjektet har forskerne minimert behovet for bruk av fisk, i tråd med retningslinjer for 3R (erstatt, raffiner og reduser bruk av forsøksdyr).
Carlo C. Lazado og andre forskere fra prosjektet formidler flere resultater på konferansen Havbruk 2022 i Bergen og Fremtidens smoltproduksjon på Sunndalsøra i oktober. Forskningen er også assosiert med aktiviteten i forskningssenteret CtrlAQUA SFI.
Nøkkelord
Kontakter
Reidun Lilleholt KraugerudKommunikasjonsleder Akvakultur
Tel:48197382reidun.lilleholt@nofima.noCarlo C. LazadoForsker
Forsker i fiskehelse
Bilder






Om Nofima
Nofima er et ledende næringsrettet forskningsinstitutt som driver forskning og utvikling for akvakulturnæringen, fiskerinæringen og matindustrien.
Vi leverer internasjonalt anerkjent forskning og løsninger som gir næringslivet konkurransefortrinn langs hele verdikjeden.
Nofima AS har hovedkontor i Tromsø, og forskningsvirksomhet i Bergen, Stavanger, Sunndalsøra, Tromsø og på Ås.
Instituttet ble etablert 1. januar 2008 og har om lag 390 ansatte
Følg pressemeldinger fra Nofima
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Nofima på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Nofima
Ser blodskader i torsk gjennom skinnet29.1.2026 10:17:38 CET | Pressemelding
Å måle kvalitet inni en fisk uten å skjære den opp, kan være vanskelig. Selv med moderne kamerateknologi. Men nå nærmer forskerne seg en metode som fungerer.
Vil bidra til tryggere håndtering av settefisk22.1.2026 06:30:00 CET | Pressemelding
Med stadig større anlegg, økende pumpehøyder og mer kompleks håndtering utfordres velferden til norsk settefisk. Derfor lanseres forskningsprosjektet HandleWithCare. Dette prosjektet handler om å bedre fiskens velferd, både i settefiskfasen og etter at fisken er satt ut i sjø.
Behandling i ett sekund kan redde tørrfisken21.1.2026 08:47:55 CET | Pressemelding
Brrr! Kulda satte seg i kongeriket på nyåret. Den kan sette seg på tørrfisken også - og gjøre stor skade. Men fortvil ikke. Forsker Svein Kristian Stormo vet råd.
Milliarder fra Havbruksfondet smører norsk kommuneøkonomi29.12.2025 07:00:00 CET | Pressemelding
Annethvert år kommer milliardene fra Havbruksfondet som kjærkommen hjelp for norske kommuner i pengenød. 2024 var et slikt år.
Three months shorter production time11.12.2025 07:00:00 CET | Press release
Selective breeding is a powerful tool to enhance desirable traits in fish and livestock - a fact well established in the industry. Now Manila clam has its own dedicated breeding programme.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom
