Potensiale for landbasert rødalge

Søl, eller Palmaria palmata på latin, er en rødalge som har relativt høy verdi sammenlignet med andre makroalger, og som ofte brukes i matprodukter.

Seniorforsker Philip James og kollegaer har undersøkt hvilke miljøforhold denne algen trenger for å kunne dyrkes med god vekst og fin rødfarge på utslippsvann fra landbasert lakseproduksjon med resirkulerende akvakultursystemer (RAS).

– Jeg tror dette kan bli en vinn-vinn for både lakseprodusenter, nye bedrifter og miljøet, sier James.

Dette har forskerne funnet ut

I forsøkene er det utslippsvannet fra et av SalMars landbaserte anlegg som ble brukt til å dyrke søl. Resultatene viser at:

• Søl vokser best i vann som består av 50 prosent utslippsvann fra dette RAS-anlegget. Dette er sammenlignet med sjøvann, 25 prosent og 100 prosent utslippsvann fra RAS.
• Resultater viser at en fortynning på 50 prosent ga best fjerning av ammoniakk og nitrat for dette anlegget. For fjerning av fosfat var derimot et sted mellom 25 og 50 prosent RAS-vann mest effektivt.
• Søl vokste like godt i saliniteter som spenner fra brakkvann til sjøvann (hhv. fra 10 til 32 gram salt per kilo sjøvann).

Resultatene kommer fra forskningsprosjektet ValueSøl som er støttet av Regionale forskningsfond ARKTIS (RFF). Nofima har med Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) og SalMar som partnere.

Potensial for matproduksjon

Resultatene viser at for hvert kilo laksefôr brukt i RAS-anlegg, kan det dyrkes 257 gram søl. Den norske landbaserte lakseindustrien bruker rundt 100 000 tonn fôr årlig, så næringsstoffene i utslippsvannet kan dekke behovet til en betydelig norsk makroalgeindustri.

"Dette viser potensialet for både dyrking av søl og utnyttelse av næringsstoffer fra RAS som ellers ville gått tapt," sier James, og understreker at det fortsatt gjenstår utfordringer.

I neste prosjekt vil han og kollegaene undersøke eventuelle tungmetaller og andre stoffer i søl dyrket på resirkulert vann.