Norsk sjømatnæring: Nå er ringvirkningene større enn kjernevirksomheten
Ringvirkningene er nå større enn kjernevirksomheten i sjømatnæringen. Verdiskapingen i sjømatnæringens kjernevirksomhet utgjorde 69 milliarder kroner i 2024, mens ringvirkningene var nesten 70 milliarder.

Den totale verdiskapingen av norsk sjømat i 2024 var på 139 milliarder kroner.
-For de fleste deler av sjømatnæringen var 2024 nok et greit år. Økt eksportverdi gir grunnlag for større ringvirkninger, med sterk vekst i sysselsetting og en verdiskaping – inkludert ringvirkninger – på høyde med rekordåret 2023, oppsummerer forsker Audun Iversen.
Han leder arbeidet med de årlige ringvirkningsanalysene fra Nofima om norsk sjømatnæring.
Fortsatt veldig lønnsom oppdrettsnæring
Mens oppdrettsnæringen må konstatere betydelig lavere marginer i 2024 enn året før, kan leverandørindustrien glede seg over ny bestenotering.
-Økte kostnader gjorde at lønnsomheten og verdiskapingen i kjernevirksomheten gikk ned. Mye av de økte kostnadene finner vi imidlertid igjen som innkjøp av varer og tjenester, slik at ringvirkningene ble større i 2024 enn i 2023, og at samlet verdiskaping ble nesten like stor i 2024 som i 2023, sier Audun Iversen.
Eksportverdien av norsk sjømat økte med rundt 1,5 prosent fra 2023 til 2024, fra 172 til 175 milliarder kroner. Dette er en økning som også vises igjen i ringvirkningene fra sjømatnæringen.
-Selv med høyere kostnader var oppdrettsnæringen fortsatt veldig lønnsom i 2024, og fiskeflåten fikk i stor grad kompensert for lavere kvoter med høyere priser. Utfordringene var derimot større for deler av villfiskindustrien, som måtte håndtere både lavere kvantum og høyere priser, oppsummerer Audun Iversen.
Over 100.000 sysselsatte
2024 var også året da sjømatnæringen i Norge sysselsatte over 100.000 personer. Antall sysselsatte er på knappe 103 000 personer når man inkluderer ringvirkninger.
-Sysselsettingen i sjømatnæringens kjerneaktiviteter økte marginalt fra 2023 til 2024, men også for sysselsetting så vi en stor økning blant underleverandørene til sjømatnæringen, slik at samlet sysselsetting økte til nær 103 000 sysselsatte, sier prosjektlederen for ringvirkningsanalysen.
De sysselsatte fordeler seg på drøye 43 000 i kjernevirksomheten og vel 60 000 blant underleverandørene. I Nofimas ringvirkningsanalyse, regnes ringvirkningene utover i ti ledd.
Betydelig høyere verdiskaping enn gjennomsnittet
Verdiskapingen per sysselsatt i sjømatnæringen var på 1,6 millioner kroner i 2024. I den havbruksbaserte verdikjeden var verdiskapingen på 2 millioner, mens den i den villfiskbaserte verdikjeden var på 1,2 millioner kroner. I selve havbruksproduksjonen (smolt og matfisk) var verdiskapingen på nesten 2,7 millioner kroner per sysselsatt.
-Det er nesten tre ganger så høyt som et gjennomsnittlig årsverk i fastlandsindustrien i Norge. I 2024 utgjorde gjennomsnittlig verdiskaping i fastlands-Norge 973 000 kroner per sysselsatt, påpeker Iversen.
Også fiskeriene og salgsselskapene har høy verdiskaping, mens villfiskindustrien har relativt lav verdiskaping per sysselsatt.
Fortsatt gode marginer
Havbruksnæringen har for lengst gått forbi den tradisjonelle fiskerinæringen i verdiskaping i Norge. Havbruksnæringen hadde i 2024 en verdiskaping på 46 milliarder – og 101 milliarder kroner når ringvirkninger inkluderes.
-Den høye verdiskapingen i kjernevirksomheten drives av det som fortsatt er gode marginer, selv om marginene er betydelig lavere enn i 2023, slår Audun Iversen fast.
Verdiskapingen i havbruk utgjør, med 73 prosent, det største bidraget til samlet verdiskaping fra sjømatnæringen.
I den fiskeribaserte verdikjeden beregner forskerne samlet verdiskaping til 38 milliarder kroner i 2024. Dette inkluderer også ringvirkningene. Fra flåteleddet er verdiskapingen på 21,2 milliarder, en reduksjon på 1 milliard fra 2023, mens den er på 13,7 milliarder fra villfiskindustrien – en reduksjon på 1,9 milliarder kroner.
Vestland er størst
Vestland er det fylket i Norge med størst verdiskaping og sysselsetting i og fra sjømatnæringen. Verdiskapingen var på nær 26 milliarder i Vestland i 2024.
Nordland følger som nummer to med 22 milliarder. Den siste «pallplassen» tar Møre og Romsdal med 20 milliarder. Trøndelag på fjerde plass noterer seg for verdiskaping på 18 milliarder kroner.
-Hele 83 prosent av verdiskapingen fra sjømatnæringen og dens ringvirkninger finnes i de sju fylkene hvor vi også finner det meste av kjerneaktivitetene, konstaterer Audun Iversen.
I tillegg til de nevnte fire, er Troms (13, 5 milliarder), Rogaland (8,6 milliarder) og Finnmark (7,7 milliarder) blant fylkene med høyest verdiskaping i sjømatnæringen.
Betydelig bidragsyter til skatteinntekter
Årets ringvirkningsrapport slår også fast at norsk sjømatnæring er en betydelig bidragsyter til norske skatteinntekter, og større enn næringens andel av brutto nasjonalprodukt (BNP) indikerer.
-Mens sjømatnæringen stod for 2,0 prosent av BNP utgjorde selskapsskatten fra næringen 5,0 prosent av statens skatteinntekter fra næringer utenom olje. De samlede skatteinntektene generert av sjømatnæringen – inkludert ringvirkninger og personskatt - var i 2024 var på 31,2 milliarder kroner, konstaterer Iversen.
-At næringens andel av skattene kan være såpass mye høyere enn næringens andel av BNP, skyldes at fiskeri og spesielt havbruk er veldig lønnsomme næringer, og at en større andel av verdiskapingen i havbruk og fiskeri dermed er overskudd i bedriftene som gir stor selskapsskatt, forklarer han.
I tillegg kommer selvsagt grunnrentebeskatningen for havbruk.
Målt i antall sysselsatte er ringvirkningene omtrent like store som kjernevirksomheten i sjømat i de store sjømatfylkene. Vi ser også at det meste av ringvirkningene kommer i fylkene hvor vi finner det meste av kjernevirksomheten i næringen. Man finner imidlertid ringvirkninger over hele landet, gjennom leverandører til kjernevirksomheten og deres leverandører igjen. På Østlandet, Sørlandet og i innlandet er det ringvirkningene som dominerer.
Fakta om ringvirkningsrapporten
- Med sjømatnæringen sikter vi til hele verdikjedene for både havbruk og fiskeri, fra fangst og rognproduksjon til salg, markedsføring og eksport.
- Gjennom hvert ledd i verdikjeden tilføres fisken verdi gjennom verdiskapende aktiviteter som mottak, foredling og transport. Vi definerer alle leddene i verdikjeden som kjernevirksomhet.
- Men for hvert ledd i verdikjeden kreves det også innsats av varer og tjenester fra leverandører til næringen. Det er disse kjøpene av varer og tjenester vi omtaler som ringvirkninger.
- Ringvirkningene er en viktig del av den totale verdiskaping og sysselsetting som skapes av sjømatnæringen. Ringvirkningene måler vi i ti ledd bakover, fra sjømatnæringens leverandører til leverandørenes leverandører og så videre.
Nøkkelord
Kontakter
Audun IversenForsker
Tel:+47 900 40 615audun.iversen@nofima.noBilder

Dokumenter
Nofima er et ledende næringsrettet forskningsinstitutt som driver forskning og utvikling for akvakulturnæringen, fiskerinæringen og matindustrien.
Vi leverer internasjonalt anerkjent forskning og løsninger som gir næringslivet konkurransefortrinn langs hele verdikjeden.
Nofima AS har hovedkontor i Tromsø, og forskningsvirksomhet i Bergen, Stavanger, Sunndalsøra, Tromsø og på Ås.
Instituttet ble etablert 1. januar 2008 og har om lag 390 ansatte.
Følg pressemeldinger fra Nofima
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Nofima på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Nofima
Ny æra for norsk flatfisk10.11.2025 12:03:26 CET | Pressemelding
Med synkende kvoter på torsk, hyse og sei, er interessen for verdiskaping av andre fiskeslag stigende. Det kan bety en ny æra for rødspette og annen norsk flatfisk.
Handbooks on crowding salmon have been launched5.11.2025 11:07:33 CET | Press release
Nofima and the Institute of Marine Research have released two handbooks focused on measuring and monitoring the welfare of salmon during crowding—one tailored for tanks and the other for marine net pens.
Håndbøker om trenging av laks er lansert5.11.2025 10:19:14 CET | Pressemelding
Nofima og Havforskningsinstituttet har laget to håndbøker om måling og overvåkning av laksens velferd under trenging. De har laget en for kar og en for merder.
Torsk i garn: Jo kortere tid, jo bedre kvalitet – og dyrevelferd4.11.2025 10:09:40 CET | Pressemelding
«Alle» vet jo at fisk som står lenge i garnet får dårligere kvalitet enn fisk som hales etter kort tid. Men hvor lenge kan den stå før det begynner å gå ut over både dyrevelferd og kvalitet
Fra frykt til tillit: Åpenhet kan gjøre mat prosessert med høyteknologi til det neste store30.10.2025 09:28:15 CET | Pressemelding
Forbrukere ønsker bærekraftig, sunn og praktisk mat. Men vi frykter det vi ikke forstår oss på. Mat prosessert med høyteknologi, for eksempel.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom