Varsko her

Varsko her!

Bekymringsmeldingene fra norske drikkevareprodusenter er mer intense nå enn under de første ukene i pandemien. Kraftprisene gjør at investeringer avlyses. Ledere frykter de må permittere og si opp folk. Noen har allerede i dag stoppet produksjonen fordi overskuddet tørker inn.

Våre medlemsbedrifter kan ikke over tid leve med dagens kraftpriser, og med de regionale prisforskjellene vi nå ser internt i Norge. Særlig er vi redde for at mangfoldet i bransjen skal rammes: Det minste har ikke rygg til å bære en slik bør over tid.

Alle skjønner at vi står i en ekstremt komplisert situasjon; teknologisk, markedsmessig og politisk. Ingen tror det er lett å løse. Folk og bedrifter aksepterer likevel ikke at regjeringen og Stortinget enda ikke har kommet opp med tiltak som kompenserer næringslivet for det ekstreme kostnadsnivået.

Hvorfor? Jo, det er ikke så vanskelig å forklare: Selv om kraftprisene bestemmes etter markedsmekanismer, er kraftmarkedet politisk styrt, politisk regulert og i Norge i høy grad offentlig eid. Allerede før krigen i Ukraina var det et faktum at politiske vedtak har avgjørende innvirkning på prisdannelsen.

Det er derfor et politisk ansvar at prisene er så høye som de er, og det er et politisk ansvar å finne løsninger som gagner fellesskapet vårt. Det ansvaret hviler nå tungt på et tverrpolitisk Storting.

Det har i sommer gått sport i å harselere med "bedrifter som kommer løpende og roper på statlig støtte straks de ser en uvanlig kostnadsøkning". Det er respektløse utsagn fra folk som ikke skjønner virkeligheten ute der folk jobber og verdiene skapes.

Prisen på råvarer og emballasje har økt markant over flere år nå. Forsyningslinjene har i perioder vært kraftig forstyrret, og det har vært krevende å få tilgang til varer som trengs i produksjon. Vi har ikke ropt på statlig hjelp.

Men dette handler om noe annet. Prisøkningen på strøm er langt forbi den risikoen bedrifter kan forventes å ta høyde for og sikre seg mot. Bak positive nasjonale makrotall ser vi et bilde av bedrifter med betydelige kostnadsøkninger som de vanskelig kan ta ut i pris. Røde tall på bunnlinja allerede før høsten og vinteren har slått inn.

Det politiske Norge har åpenbart enda ikke skjønt hvilke næringsmessige konsekvenser dette kan komme til å få før vinteren er over.

Kostnader vil alltid variere mellom ulike regioner. Det er bedriftene vant til, som når produsenter i bedriftene i årevis har betalt høyere nettleie enn konkurrenter i sentrale strøk. Dagens regionale prisforskjeller på strøm i Norge har likevel blitt uakseptabelt høye. Kraftingeniører kan forklare at regionale prisområder er nødvendig, men kan man ikke snakke seg bort fra de praktiske konsekvensene: Våre bedrifter konkurrerer i stor grad i ett nasjonalt marked, men opplever nå at et politisk vedtatt prissystem fører til sterk konkurransevridning mellom landsdeler. Slik kan det ikke fortsette, og løsningen kan ikke være tiltak som gjør at hele landet deler den samme høye prisen.

En kompensasjonsordning for næringslivet må nå komme raskt på plass. Og bare så det er sagt; hvis ryktene fra mediene stemmer og regjeringens tiltak blir statlige lånegarantier så illustrerer det at de er totalt avkoblet den faktiske situasjonen på bakken. Da må Stortinget rydde opp.

Så må våre folkevalgte samtidig ikke miste det viktigste målet av syne: Kraft som strategisk, nasjonal ressurs.

Ren og rimelig kraft har vært ett av få konkurransefortrinn for norske produksjonsbedrifter i et internasjonalt marked. Det har vært bred politisk enighet om at nettopp dette er et mål i seg selv - kraften vi produserer etter inngrep i vår egen natur skal komme folk og bedrifter til gode. Den skal brukes til samfunnsbygging.

Hvis kraftprisene de kommende årene forblir høye, har Stortinget gjort et historisk feilgrep som vil påføre norsk næringsliv og verdiskaping varig skade.

Kraft kan ikke behandles som en hvilken som helst innsatsfaktor – det er en strategisk ressurs. Vannkraftlandet Norge må sikre folk og bedrifter stabil tilgang og forutsigbare priser. Ren, norsk kraft må igjen bli et konkurransefortrinn.

Erlend Vagnild Fuglum

Direktør, Bryggeri- og drikkevareforeningen