Påvirkningen av Covid-19-relaterte sosiale isolasjonstiltak på barns tidlige utvikling

Et internasjonalt konsortium med forskere fra 13 land har undersøkt påvirkningen av Covid-19-relaterte sosiale isolasjonstiltak på 2200 spedbarn og små barn i alderen 8 til 36 måneder. Funnene deres gir innsikt i hvordan nedstengningen har påvirket språktilegnelse og skjermbruk hos generasjonen av barn som vokser opp i denne ekstraordinære tidsperioden. En studie om påvirkningen av nedstengingsrelaterte aktiviteter på språkutvikling, ledet av Universitetet i Oslo, ble nylig publisert i tidsskriftet Language Development Research. En studie om økningen i skjermtid under nedstengingen, og hvordan dette gav utslag på barnas språkutvikling (ledet av Universitetet i Göttingen med Max Planck Institute for Psycholinguistics i Nijmegen og University of Applied Sciences and Arts Switzerland), ble publisert i tidsskriftet Scientific Reports.

Kort tid etter at nedstengingen ble iverksatt i de 13 landene i begynnelsen av mars 2020, ble et antall foreldre bedt om å fylle ut et nettbasert spørreskjema som inneholdt spørsmål om deres barns alder, eksponering for forskjellige språk, antall søsken og utviklingen av barnas ordforråd. De ble deretter kontaktet igjen på slutten av nedstengingen (det vil si etter perioden som gjaldt den spesifikke familien, eller generelt i området). Foreldre ble da spurt om aktivitetene de gjorde sammen med barnet sitt under nedstengingen, hvor lenge barnet deres hadde tilgang til skjermer både under nedstengingen og før, samt spørsmål om hvor mye skjermtid foreldrene vanligvis hadde selv, og hva slags holdninger de hadde til barnas skjermbruk. Foreldre ble også bedt om å fullføre en standardisert sjekkliste for ordforråd som indikerer antall ord barnet deres forstod og/eller sa i begynnelsen, og igjen, på slutten av nedstengingen. Slik kunne forskerne beregne en økning i antall nye ord i løpet av nedstengingen.

Studiene finner at foreldrene som leste oftere for barna sine, rapporterte at barna hadde lært flere ord sammenlignet med jevnaldrende som ble lest for sjeldnere. Imidlertid lærte barn med økt eksponering for skjermer å si færre ord, sammenlignet med sine jevnaldrende som hadde mindre skjermtid. I tillegg, mens alle barn i gjennomsnitt brukte mer tid foran skjerm under nedstengingen enn tidligere, ble det totalt sett rapportert at barn hadde lært flere nye ord enn forventet under nedstengingen, sammenlignet med før pandemien. Det ble også funnet en sammenheng mellom økning i barns skjermbruk der nedstengingen varte lengre, hos barn av foreldre med lavere utdanning, og hos barn av foreldre som selv rapportere lengre skjermbruk.

– Å identifisere hvordan aktiviteter mellom foreldre og barn påvirker veksten i barnets ordforråd er et betydelig funn, gitt at vi vurderte endringer i barns ordforråd over en gjennomsnittsperiode på litt over en måned i studien vår, sier professor Julien Mayor ved Universitetet i Oslo. – Selv om dette tilsier at den relativt korte isolasjonen ikke påvirket språket hos små barn på en skadelig måte, bør vi være forsiktige med å anta at dette vil gjelde i normale tider eller i lengre nedstenginger, gitt de ekstraordinære omstendighetene som barn og deres foreldre sto overfor i denne perioden, legger førsteamanuensis Natalia Kartushina ved Universitetet i Oslo til.

Faktisk tilskriver forskerne økt skjermtid nettopp til de usedvanlige omstendighetene familier befant seg i under nedstengningen, inkludert - men ikke begrenset til - stenging av barnehager, idrettsanlegg og lekegrupper for barn.

– Mange foreldre havnet i en ny situasjon der de måtte ta vare på og underholde sine små barn hjemme hele dagen, uten å kunne ty til andre aktiviteter, på topppen av eksisterende ansvarsoppgaver. Å la barnet få mer skjermtid er en forståelig løsning på denne situasjonen, der foreldre sjonglerte flere ansvarsområder - møter på jobb eller gjøremål som krever konsentrasjon, sammen med et lite barn som trenger underholdning. Vi har alle gjort det under nedstengingen, sier professor Nivedita Mani ved Universitetet i Göttingen.

Forfatterne antar derfor at det gir mening at selv små barn, som ikke hadde nettundervisning eller oppmøteplikt foran en skjerm, fikk økt skjermtid under nedstengingen. Likevel synes forfatterne det er betryggende at barna, til tross for økt eksponering for skjerm under nedstengingen, lærte flere ord under nedstengingsperioden i mars 2020, sammenlignet med hva som hadde vært forventet før pandemien. Dette skyldes potensielt andre aktiviteter som foreldre foretok med barna sine under nedstengingen.

Originale publikasjoner

1. Bergmann, D et al,Young children’s screen time during the first COVID-19 lockdown in 12 countries, Scientific Reports 2022, DOI: https://doi.og/10.1038/s41598-022-05840-5
2. Kartushina, N et al, ”COVID-19 first lockdown as a window into language acquisition: associations between caregiver-child activities and vocabulary gain”, Language Development Research 2022, DOI: https://doi.og/10.34842/abym-xv34

 

 

 

Kontakt (studie om skjermtid):

 

Professor Nivedita Mani

University of Göttingen

Psychology of Language Department

Goßlerstraße 14, 37073 Göttingen, Germany

Tel: +49 (0)551 39 10889

Email: nmani@gwdg.de

www.psych.uni-goettingen.de/en/lang

 

Kontakt (studie om språktilegnelse):

 

Professor Julien Mayor

University of Oslo

Department of Psychology

Forskningsveien 3A, Harald Schjelderups hus, 0373 Oslo, Norway

Tel: +47 46216236

Email: julien.mayor@psykologi.uio.no

https://www.sv.uio.no/psi/english/people/aca/julienma/index.html

Associate Professor Natalia Kartushina

University of Oslo,

MultiLing, Department of Linguistics and Scandinavian Studies

Henrik Wergelands hus, Niels Henrik Abels vei 36, 0313 Oslo, Norway

Tel: + 47 22845021

Email: natalia.kartushina@iln.uio.no

https://www.hf.uio.no/multiling/english/people/core-group/natalkar/

Billedtekster:  

Figur 1: Gjennomsnittlig økning i antall ord barn lærte som følge av mer tid på høytlesning (blå linje) og antall ord barn lærte å si som følge av mer skjermtid (oransje linje). En økning på null tilsvarer forventet ordforråd i førpandemi-tider. Generelt lærte barn flere ord sammenlignet med før pandemien (begge linjer ligger generelt over 0), spesielt med moderat skjermtid og mer høytlesning. Se artikkelen for originale figurer. Opphavsrett: Julien Mayor

Figur 2: Gjennomsnittlig skjermtid per dag for barn før nedstengingen (oransje søyle) og under nedstengingen (blå søyle). Se artikkelen for originale figurer. Opphavsrett: Nivedita Mani

Figur 3: Bilde av mor og barn som leser sammen. Opphavsrett Wortschatzinsel

Figur 4: Bilde av barn som mottar passiv skjermeksponering. Opphavsrett Julien Mayor