Utenlandske leger er ikke forberedte på de norske dialektene

– Det var nesten som et fremmed språk å forstå de vestlandske dialektene. Den andre store utfordringen var at det var mange svenske leger og sykepleiere som kun snakket svensk.  

Det sier Jacek Srokosz, som kom til Lærdal på Vestlandet som sykehuslege for 16 år siden. I dag har han ingen problemer med å forstå norsk, men den første tiden i Norge var krevende.  

– Det var ingen som snakket bokmål. 

Srokosz er ikke alene. Mellom 15 og 20 prosent av legene i Norge kommer fra utlandet. I en fersk doktorgradsavhandling viser Magdalena Solarek-Gliniewicz hvilke utfordringer polske leger må håndtere på norske sykehus.  

– De lærte på språkkursene sine at dialektsituasjonen i Norge er kompleks og at det finnes mange dialekter. Det de ikke ble forberedt på, var hvor vanskelig det var å forstå dem, sier hun i podkasten Universitetsplassen.  

Mye står på spill i kommunikasjon mellom lege og pasient 

– Helsetjenesten er et farlig sted, for folk er jo syke. Kommunikasjon er en overlevelsesstrategi, og mye kan gå galt, sier Pål Gulbrandsen, som også er gjest i den nye podkastepisoden.

Gulbrandsen er professor i medisin ved Universitetet i Oslo, og forsker og underviser i hvordan leger bør snakke med pasienter. Han ser at språkutfordringene forsterkes av at behovet for leger er størst i Utkant-Norge.  

– Det er opp til sykehuset å avgjøre om legene forstår norsk godt nok, men de er samtidig desperat på jakt etter leger. Dermed er det sannsynlig at leger får jobb i Norge uten at de egentlig kan kommunisere godt på norsk, sier han.  

Kav sognemål eller innbarka trønder – i mange norske dialekter har kroppsdeler andre navn enn den bokmålsvarianten de fleste vil lære på et språkkurs.  

– Å ha «ilt i bringa» i stedet for å ha vondt i brystet, «åksli» i stedet for skulderen, «mjødni» i stedet for hofta, «huet» og «hovudet» i stedet for hodet – det er eksempler informantene mine har nevnt på hva pasienter har sagt til dem, forteller språkforsker Solarek-Gliniewicz.  

Kulturelle forskjeller påvirker  

– Norske pasienter elsker å være friske! sier den polske legen Jacek Srokosz, og utdyper:

– Etter 16 år i Norge har jeg lært at jeg må stille mange flere spørsmål til norske pasienter enn til polske, siden de ofte underestimerer plagene sine. 

Pål Gulbrandsen har gjennom mange år som lege erfart at norske pasienter er svært forskjellige, og understreker at det også er mange som klager uten at de blir godt forstått. 

– Men den medisinske kulturen er forskjellig fra land til land. Det er ulike forventninger til hva en lege skal gjøre. For eksempel har pasienter fra andre land lurt på hvorfor jeg skriver ut så få medisiner.  

Legene Solarek-Gliniewicz intervjuet ble overrasket over flere nye rutiner i Norge. 

– For eksempel skal legene gå ut av kontoret, hente pasienten og hilse på veien. Det var de ikke vant til fra Polen. Og de forteller at norske pasienter virker mindre interesserte i diagnose, og heller vil snakke rundt sykdommen – de vil ha mer småprat med legen.  

Må sjekke at pasienten forstår 

Språkutfordringer til tross – nyankomne leger finner måter å sikre forståelse med pasientene sine på.  

– De ber for eksempel en kollega om hjelp til å oversette noe fra dialekt, eller de bruker mye tid på å forberede konsultasjoner med å lese henvisninger nøye og skrive ned spørsmål. De er også flinke til å be pasienter å presisere ord de er usikre på, og ber dem gjenta hvis de ikke forstår, sier Solarek-Gliniewicz, og understreker: 

– De er innstilte på å samarbeide med pasienten. 

Misforståelser skjer også selv om pasienter og leger deler morsmål, og dette er teknikker som er viktige også for norske leger, ifølge Gulbrandsen, som underviser leger og medisinstudenter i kommunikasjon. 

– En av hovedmetodene vi jobber med er å dyrke nysgjerrigheten og få legene til å sjekke: Har jeg virkelig forstått? Og mot slutten av konsultasjonen må man i hvert fall sjekke at pasienten har forstått.  

Professoren tror man ikke har tatt kompleksiteten i kommunikasjon alvorlig nok i medisinfaget tidligere.  

– Det er først de siste 20-30 årene man for alvor begynt å jobbe med det – og mange steder i verden er dette ikke en del av pensum.  

I podkastepisoden «Utenlandske leger strever med norske dialekter. Går det på helsa løs?» forteller Magdalena Solarek-Gliniewicz, stipendiat ved Senter for flerspråklighet ved UiO om flere funn fra sin nye doktorgradsavhandling. Hun har sett på hvordan polske leger skaper felles forståelse med norske pasienter, og diskuterer kommunikasjon mellom lege og pasient med Pål Gulbrandsen, professor i samfunns- og allmennmedisin ved UiO og seniorforsker ved Akershus universitetssykehus. Programleder er Mari Lilleslåtten.