IEA-sjef møtte norsk næringsliv om netto null-rapport

Mandag samlet Skift konsernsjefer og toppledere i sitt nettverk for et medlemsmøte med IEA-sjefen dr. Fatih Birol. Blant dem som holdt innlegg i møtet var lederne i selskapene Storebrand, KLP, Multiconsult, Agder Energi, Norconsult og Statkraft.

– Mer enn 80 prosent av utslippene kommer fortsatt fra energisektoren. Uten å endre dette har vi ingen sjanse til å stoppe klimaendringene, slo Birol fast innledningsvis i møtet. 

– Mer enn 70 prosent av verdens utslipp kommer fra nasjoner der regjeringen har netto null-mål, men det er mindre og mindre samsvar mellom retorikken og hva som skjer i realiteten. I år vil verdens utslipp øke med den nest høyeste raten i historien, understreket Birol, og la til at de i sin Net Zero by 2050-analyse, bare har oversatt netto null-mål som alt er satt til hva som må skje i energisektoren, og ikke satt egne mål. Rikere land har et større ansvar for rask omstilling, ifølge analysen. 

– Det foregår et kappløp mot netto null. Ikke alle land starter dette kappløpet fra samme sted, men så er det heller ikke et kappløp mellom land, men et kappløp mot tiden. Hvis ikke alle kommer i mål, gjør ingen det. Analysen viser at rike land må komme i mål allerede i 2045, for å gi mer spillerom til de landene som vil ha større utfordringer med å nå målene, sa Birol.

Norge viktig for at CCS lykkes

Birol pekte så på det enorme behovet for investeringer i fornybare løsninger internasjonalt, spesielt i fremvoksende økonomier. Her øker energibehovet raskt, og kull har ofte vært den foretrukne løsningen.

– Veien til netto null er utrolig utfordrende, men fortsatt oppnåelig hvis vi har internasjonalt samarbeid. 2 billioner dollar blir investert i energi årlig. For å nå netto null innen 2050, må dette øke til 5 billioner, sa Birol, og la til at denne økningen av investeringer også ville bidra til økonomisk vekst.

Utover å ta i bruk dagens teknologi, påpekt Birol det enorme behovet for utvikling av teknologi som ikke er tilgjengelig i markedet i dag. 

– Av 800 teknologier som vi har analysert i rapporten, er det spesielt én som er kritisk, og det er karbonfangst og lagring (CCS). Her kan Norge være en viktig spiller. Norge har lenge vært en pålitelig partner i energimarkedet, og CCS i kombinasjon med hydrogen vil bli veldig viktig, sa Birol. 

Trengs ikke investeringer i uoppdagede oljefelt

Arbeidsmarkedet vil naturligvis også bli påvirket av det grønne skiftet innenfor energisektoren. I følge IEAs analyse, er det i netto null-scenarioet snakk om 30 millioner arbeidsplasser som kan skapes rundt fornybare energikilder. Men alt er ikke rosenrødt.

– 5 millioner arbeidsplasser vil gå tapt, spesielt i land der industrien er konsentrert rundt bruken av, eller utvinning av fossile brennstoffer, advarte Birol. 

Beskjeden om bortfallet av behovet for letevirksomhet etter nye oljefelt har skapt stor kontrovers i Norge. Birol utdypet på møtet hva dette betyr. 

– Hvis etterspørselen går ned til 24 millioner tønner per dag, som et resultat av etterspørselspolitikk i netto null-scenarioet, vil det ikke være behov for å utvikle nye oljefelt, sa Birol. IEA estimerer årets investeringer i «oppstrøms» olje og gass til å lande på omkring 360 milliarder dollar. 

– I vår netto null verden, må disse investeringene holdes på samme nivå i de neste ti årene, for oljefelt som alt produserer, eller er godkjent i år. For det som ikke allerede er oppdaget, trenger vi ikke investeringer. Dette er en konsekvens av politikk på etterspørselssiden, ikke et startpunkt, avsluttet Birol.