Syke mennesker må slippe økte ventetider og voksende helsekøer

Siden koronapandemien traff oss i mars, har de offentlige sykehusene rustet seg for å kunne håndtere pasienter med covid-19. Dette har ført til av "vanlige pasienter" har blitt nedprioritert. Planlagte utredninger, behandlinger og operasjoner har blitt utsatt eller avlyst. Konsekvensen er at "vanlige pasienter" må vente enda lengre på helsehjelp.

- De privat drevne sykehusene står klare til å avlaste de offentlige sykehusene. Vi har både kapasitet, kompetanse og et landsdekkende tilbud, sier Per Helge Fagermoen, administrerende direktør i Volvat-gruppen. Det gir ikke mening at syke mennesker skal vente, når det er ledig kapasitet hos de privat drevne sykehusene.

I forslag til statsbudsjett for 2021 foreslo regjeringen å styrke sykehusene med 6,3 milliarder kroner for at ventetidene og helsekøene ikke skal bite seg fast på et for høyt nivå. I sitt alternative budsjettforslag er FrP tydelige på at de vil øke bevilgningene til sykehusene og øremerke deler av bevilgningen til kjøp av tjenester hos de privat drevne sykehusene. Nå forhandler regjeringspartiene og FrP for å bli enige om neste års budsjett. 

- Om lag 220 000 pasienter står nå i helsekø. Det er derfor positivt at det bevilges ekstra midler slik at helsehjelpen til "vanlige pasienter" kan trappes opp, sier Fagermoen. Vi håper de kommer frem til enighet, slik at vi kan være med på å redusere ventetider og helsekøer. De er nå i ferd med å vokse seg uhåndterlige.

Helsekøer betyr ofte at pasientene får redusert livskvalitet og de kan oppleve en forverring av sin helsesituasjon. All den tid det finnes kapasitet hos de privat drevne sykehusene er dette unødvendige omkostninger både for pasientene og samfunnet.

Det er særlig pasienter med kreft, øyesykdommer, øre-nese-hals- eller muskel-skjelettsykdommer, som er sendt tilbake i helsekøene. Nettopp dette er områder der Volvat og andre privat drevne sykehus kan bidra, ifølge Fagermoen.