Næringslivsnettverk ber om reguleringer, krav og avgifter for å sikre norsk konkurransekraft

Et av punktene på agendaen var overrekkelsen av deres klimaregnskap, utarbeidet av PwC i samarbeid med medlemsbedriftene i organisasjonen. Regnskapet viser bedriftenes egne klimagassutslipp. 

– Finansbransjen vil i stadig økende grad kreve å vite hvordan selskapene de investerer i skal tjene penger i en verden som har halvert utslippene i 2030 og har netto nullutslipp i 2050, sa Grefstad. Han fremhevet blant annet EUs nye taksonomi for bærekraftig aktivitet og Task Force on Climate-related Financial Disclosures (TCFD), som nye rapporteringsstandarder som bør implementeres av norsk bedrifter så raskt som mulig. 

– Dette er ikke snakk om unødvendig byråkrati, men en anvendelse av tilgjengelig data som gjør bedrifter mer investeringsvennlige i en verden i rask endring. Klimarapportering er et strategisk styringsverktøy som kan tilføre bedriften stor verdi, konkluderte Grefstad. 

Avgifter, klimakrav og rapportering

For administrerende direktør i Skift, Bjørn Kjærand Haugland, handler utslippsregnskapet og rapportering om å bygge et konkurransedyktig norsk næringsliv. 

 – Med de ekstremt ambisiøse klimamålene som nå er satt av EU, er det helt avgjørende for norsk næringsliv å få oversikt over egne utslipp. Det viser ikke bare hvor man kan gjøre de største utslippskuttene, men hvor man kan bygge grønn konkurransekraft. 

– Europa er vårt viktigste marked, og dette markedet kommer i stadig økende grad til å etterspørre mer bærekraftige varer og tjenester. Da må man også kunne dokumentere utslippskutt, sirkulære verdikjeder og miljøtiltak på en god måte, sa Haugland. 

Haugland og Skift har tre fanesaker: 

• Skjerpede avgifter på utslipp.
• Ambisiøse klimakrav i offentlige innkjøp.
• Krav til klimarapportering i norske selskaper.

I følge organisasjonen vil dette stimulere norske bedrifter til å både utvikle og ta i bruk teknologi og løsninger som vil gjøre norske varer og tjenester til vinnere i markedet frem mot 2030 og 2050. Under møtet ble statsministeren presentert en rekke forslag for klimatiltak næringslivet selv kan iverksette, samt forslag for politiske virkemidler innenfor finans, digitalisering, sirkulær økonomi, energi og transport, utarbeidet av medlemsbedriftene.

– Jeg synes det er spennende å høre konkrete forslag på tiltak fra næringslivet, men så er det også spennende å se hva næringslivet selv kan gjøre. Jeg tenker at det er to roller næringslivet må ta. Den ene er så klart å være klar over egne utslipp, og gjøre noe med det, og så er det det å investere og frembringe ny teknologi, sa statsminister Erna Solberg etter møtet. 

Veldig nære målet i klimaforliket 

Forrige uke kom det frem i en undersøkelse utført av Opinion at 55 prosent av Norges befolkning ikke tror at vi kommer til å nå klimamålene. Solberg etterlyser et mer løsningsorientert fokus, for å få befolkningen med i den nasjonale innsatsen for å nå de stadig økende klimamålene. 

– Den politiske diskusjonen kan ofte bidra til et i overkant negativt fokus. Elendighet selger mer enn positivitet. Jeg mener at det er veldig mye positivt i det vi nå har lagt frem for stortinget i statsbudsjettet. Det viser at gapet til de målsettingene for utslippskutt som er satt i Parisavtalen er blitt mindre, påpekte Solberg. Hun har sterkt tiltro til at innovasjon i næringslivet er med å drive denne utviklingen. 

– Teknologien har utviklet seg på en sånn måte at utslippene i 2020 er veldig nære målet som ble satt i klimaforliket i 2008. Bare for et år siden var det få som trodde at det skulle gå. Akselereringen i utvikling av ny teknologi, og implementeringen og anvendelsen av denne, gjør dette mulig. I klimapolitikken snakkes det stort sett alltid om at verden holder på å gå under, og da tror folk etter hvert på det. Av og til bør vi bli flinkere til å snakke om det positive.   

Bjørn Kjærand Haugland i Skift er enig med statsministeren at løsningene på klimakrisen blir stadig flere, og mer tilgjengelige. 

 – Tiden for å satse stort er nå. Norges og verdens befolkning trenger å se de fantastiske mulighetene som ligger i en storstilt omstilling av samfunnet vårt, slik at vi får en økt oppslutning rundt gode klimatiltak.