Norsk elbil-politikk gir store klimagevinster også utenfor landets grenser

Effektiv elbilpolitikk

Elbilandelen i den norske personbilparken passerer i disse dager 10%. Tilsvarende tall i Sverige og Danmark er omtrent 0.6%. Forskjellen skyldes en svært offensiv norsk elbilpolitikk.

Uten de økonomiske insentivene ville elbilandelen i Norge sannsynligvis vært under 1%, slik tilfellet er i de fleste andre land. Vi har derfor idag om lag 250,000 flere elbiler i Norge enn vi ville hatt uten disse insentivene.

Elbiler har levetidsutslipp som er mindre enn bensin- og dieselbiler. Hvor store forskjellene er avhenger av mange faktorer, aller mest av hva slags strømmiks elbilene bruker til lading. I Norge har vi ren strøm, i andre land varierer dette. Satsing på fornybar energi gjør at strømmiksen fremover blir grønnere i hele verden.

Nasjonale og globale gevinster

Utslippsgevinstene av norsk elbilpolitikk er både nasjonale og globale.

De nasjonale gevinstene er reduksjon av CO₂-utslipp i Norge der norske elbiler erstatter bensin- og dieselbiler. Lokalforurensingsgevinster er også relevante.

Disse nasjonale gevinstene er ganske godt forstått og dokumentert. Kostnadene vurderes ofte til å være høye i forhold til utslippsgevinstene. Klimakur-rapporten som kom i januar skrev: «Tiltakskostnad for hele NTP [Nasjonal Transport Plan]-målet om at nye personbiler skal være nullutslippskjøretøy i 2025, det vil si alle nye elbiler som anskaffes over perioden(...) anslås å være ca. 1500 kr/tonn [CO₂].»

De global gevinstene kommer av at flere elbiler i Norge gir litt billigere – og derfor litt flere – elbiler i resten av verden, fordi ny teknologi slik som batterier blir billigere jo flere man produserer.

I våre modeller bruker vi en læringsrate for batterier tilsvarende den historiske raten på 19%, det vil si at en dobling av global installert batterikapasitet gir 19% reduksjon i batterikostnadene. Neste dobling gir ytterligere 19% reduksjon osv, og derfor har kostnaden for lithium batterier blitt redusert med nesten 90% de siste ti årene.

Dersom Norge hadde færre elbiler, hadde batterikostnaden vært høyere enn den er idag.

Tilsvarende framover; dersom nordmenn kjøper flere elbiler, blir kostnaden for elbiler – hvor som helst i verden – litt lavere enn den ellers ville vært. Lavere kostnad gir en selvforsterkende effekt i form av mer salg, som igjen gir lavere kostnad osv. Lavere batterikostnad gjør det også mer fordelatig å bygge ut vind- og solstrøm som da kan lagres, og som delvis vil erstatte kull- og gasskraft og dermed redusere også kraftsektorens klimautslipp. Da blir også ladingen av elbiler grønnere.

Beregninger viser store utslippsgevinster

DNV GL publiserer gjennom vår energifremskrivning Energy Transition Outlook årlige utslipp fra hver enkelt sektor og region fram til 2050. Det er da mulig å sammenligne de utslippene som vår modell gir der norsk elbilpolitikk er inkludert, med et tenkt scenario der Norge ikke gir støtte til elbiler.

Analysen tar hensyn til hvilken strømmiks elbilene vil bruke i de forskjellige regionene og hvordan denne vil utvikle seg framover. Modelleringen tar også med et fallende drivstofforbruk for de konvensjonelle bilene som elbilene erstatter. Produksjon av elbilbatterier er energikrevende, og effekten av at denne over tid blir mer effektiv og grønnere er med i beregningene.

Våre beregninger viser at de totale globale CO₂-utslippene i perioden 2010-2050 ville vært nær 400 millioner tonn høyere uten den norske elbilpolitikken.

I Norge er utlippene fra personbilparken idag omlag 5 millioner tonn CO₂ per år, omtrent 10% av Norges samlede utslipp. Også uten en særskilt norsk elbilpolitikk ville utslippene fra personbilene etterhvert falle; elbilene ville komme uansett, men de ville ha kommet senere. Våre beregninger viser at de isolerte utslippsgevinstene i Norge vil være omtrent 60 millioner tonn CO₂ i perioden 2010-2050. De globale effektene ved billigere batterier globalt som gir flere elbiler, sparer verden for ytterligere 320 millioner tonn CO₂ . Den globale utslippsreduksjonen er da mer en fem ganger så store som de norske.

Dersom vi tar med den globale utslippsgevinsten, får vi derfor en tiltakskostnad på omlag 250 kroner per tonn CO₂, istedenfor 1500 kroner. I motsetning til hva som ofte hevdes om at elbilpolitikken er dyr og ineffektiv, vil kostnaden når vi inkluderer de global effektene være blant de laveste kostnadene som listes i Klimakur.  

Vi anser konklusjonen om store globale klimagevinster som robust. Dersom vi velger å være konservative og bruke en lavere læringsrate for batterier, nemlig 14% istedenfor 19%, blir effekten globalt fortsatt mer enn tre ganger høyere enn i Norge.

Gjelder også andre sektorer

Er denne globale effekten unik?

Nei, historisk har vi sett at fornybarsubsidier til for eksempel solkraft i Japan og Tyskland har vært viktige for å få prisen ned på dagens konkurransedyktige nivå.

Tilsvarende beregninger vi har gjort her kan gjøres for blant annet fremtidig satsing på flytende havvind og karbonfangst. Også der har norsk politikk potensiale for betydelige globale klimaeffekter som langt kan overstige de nasjonale effektene.