Hva skal til for at flere ungdommer får læreplass? 

– I årets Utdanningsspeil ser vi nærmere på hva som kan bidra til at også ungdommer med et vanskelig utgangspunkt får læreplass. Vi lytter til erfaringer både fra ungdommer som har fått læreplass på tross av svake karakterer og høyt fravær, og fra dem som ikke har fått læreplass, sier Hege Nilssen, direktør i Utdanningsdirektoratet.

I 2017 var det 20 000 med ungdomsrett som søkte læreplass. Dette er det høyeste antallet søkere siden 2011 og rekordmange av disse, 72 prosent, fikk læreplass. Likevel står 5500 av dem som søkte uten læreplass.

– I denne gruppen ser vi at til tross for et vanskelig utgangspunkt er det likevel mange som kommer i gang med fagopplæring i løpet av skoleåret, enten som lærekandidat, fagopplæring i skole eller de får kontrakt senere, sier Nilssen.

Utdanningsspeilet er en årlig oppsummering av barnehage- og skoleåret med statistikk og analyser. Denne gangen har direktoratet også gjennomført en kvantitativ og kvalitativ analyse av ungdom som står uten læreplass.   

Historier fra ungdommer som ikke får læreplass  

Direktoratet har gjennomført samtaler både med ungdommer og med voksne i støtteapparatet rundt dem.  

– Historiene om ungdommene som sliter med å få læreplass har noen klare fellestrekk. Å bli lærling er for mange et krevende steg ut i det voksne arbeidslivet.  

Å lykkes i praksisplasseringen har stor betydning.

– Noen ungdommer med svake karakterer blomstrer i praksis, mens andre ikke klarer å utnytte mulighetene som praksisplassering gir, viser disse undersøkelsene. Det er viktig å merke seg historiene fra ungdommene, sier Nilssen.  

Utdanningsspeilet gir deg god oversikt over nøkkeltall for barnehage, skole og fagopplæring.  

 

Nøkkelfunn fra årets utdanningsspeil - statistikk og samtaler med ungdom og støtteapparat viser at: 

• Nærmere 40 prosent av dem som ikke fikk læreplass innen 31.12, likevel er i gang med fagopplæring i løpet av skoleåret 2017-18, enten fordi de får læreplass senere, er lærekandidater eller går i fagopplæring i skole. 1300 går på videregående skole .  
• Ungdommer med svake karakterer og høyt fravær får i mindre grad lærekontrakt enn de med høyere karakterer og lavere fravær.  
• Søkere med innvandrerbakgrunn får i mindre grad lærekontrakt enn øvrige søkere.  
• Foreldres utdanningsbakgrunn har liten betydning så lenge den er over grunnskolenivå. 
• 1 av 5 søkere som ikke fikk læreplass, vet vi ikke hva gjør.  
• Nesten halvparten av ungdommer med under 3 i karaktersnitt får læreplass. Den kvalitative studien utforsker hva som kan tippe disse i riktig retning.  
• For mange er det å bli lærling et krevende steg ut i det voksne arbeidslivet. Psykiske utfordringer, feil valg eller umoden holdning til arbeidslivet kan være utfordrende for både ungdom og lærebedrift. 
• Å lykkes i praksisplassering i Vg1 og Vg2 har stor betydning for å få læreplass. Noen ungdommer med svake karakterer blomstrer i praksis, mens andre ikke klarer å utnytte mulighetene som praksisplassering gir.   
• Hjelp og støtte fra rådgivere og lærere og andre i apparatet rundt ungdommene viser seg å være avgjørende for mange ungdommer for å få læreplass. Ofte er det helt ulike ting ungdommene trenger hjelp til, og rådgiverapparatet må se hver enkelt ungdom og utnytte et bredt spekter av virkemidler og fleksibilitet i regelverket.