– Hva lærere og ledelse skal gjøre med uro i klasserommet har fått for lite oppmerksomhet, sier universitetslektor Magnar Ødegård ved Institutt for spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo. Han disputerte nylig med sin doktorgrad om temaet «Uro i skolen».

Doktoravhandlingen er del av et større forskningsprosjekt om uro i skolen, ledet av professor Liv Duesund. 

Ødegårds studie sammenligner hvordan forstyrrende oppførsel håndteres på skoler i Norge og USA. 544 elever i Norge og 609 elever i USA har svart på spørsmål om uro i skolen. Ødegård ville se om det var forskjell i elevers opplevelse av forstyrrende atferd i norske skoler sammenlignet med elevers oppfattelse i amerikanske skoler. Elevene som var med i undersøkelsen var mellom 15 og 17 år.

Det er oppsiktsvekkende lite forskning om uro i norske klasserom. Temaet blir i liten grad nevnt i stortingsmeldinger og andre politiske dokumenter.

– I mange tilfeller blir det opp til hver og en å stole på sin intuisjon, erfaring og i tillegg utøve yrkesfaglig skjønn. Er dette forsvarlig? spør forskeren retorisk.

– Alarmerende at så mange forstyrres

Ødegård fant at 58 % av de norske elevene, og 66 % av de amerikanske elevene hadde blitt forstyrret i klasserommet den siste uken.

–  At majoriteten av både norske og amerikanske ungdommer jevnlig blir forstyrret i klasserommet er alarmerende, påpeker Ødegård.

I tillegg så forskeren at amerikanske elever rapporterte om hyppigere forstyrrende atferd, mens norske elever rapporterte atferden som mer forstyrrende.

Av de norske elevene svarte 49 % at atferden var «svært forstyrrende». Graderingen var fra 1-3, der 1 var «lite forstyrrende», 2 var «noe forstyrrende», og 3 var «svært forstyrrende».

Lærere strever med å håndtere uro i skolen

Forskeren peker på at funnene i hans doktorgradsavhandling indikerer at lærere i norske og amerikanske skoler har store utfordringer med forstyrrende atferd i klasserommet.

– Skal lærere i norsk skole lykkes i å gi alle elevene en rett til et fysisk og psykososialt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring, har de behov for hjelp.

– Mine funn dokumenterer at forstyrrende atferd ikke bare er noe som skjer av og til, men at det er et hverdagsfenomen. Denne atferden er ikke et lokalt problem på enkelte skoler, men kan se ut til å være en generell utfordring på tvers av skoler og utdanningssystem.

– En av de største utfordringene i skolen

Ødegård mener at det er viktig å gjøre noe med uro i skolen, og foreslår både forebyggende strategier og strategier som hjelper læreren der og da. Å ha tydelige klasseregler og klare forventninger til hvilke typer atferd som er akseptabel i klasserommet eller ikke, kan være noe som hjelper.

Universitetslektoren mener det er et tydelig rop fra lærere etter hjelp til å takle problematikken med uro i skolen.

– I tillegg til å forstyrre undervisningen er uro også en av hovedgrunnene til at lærere slutter i sitt virke i løpet av de første fire årene etter endt utdanning.

– At min forskning indikerer at uro i skolen er en av de største utfordringene i norsk skole, burde være et varsku for våre politikere. Et økt fokus på denne problematikken og hvordan den kan håndteres kunne vært et nyttig element i utdanning av lærere og andre pedagoger, avslutter Ødegård.

Kilde:

A Comparative Study of Disruptive Behavior Between Schools in Norway and the United States. A conceptual and emoirical exploration of disruptive behavior in schools. Doktorgradavhandling ved Det Utdanningsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo. 2017.

https://www.duo.uio.no/handle/10852/59214