Forskerlinjen er en suksess

På 1990-tallet var tallet på utdannede medisinere som valgte en akademisk karriere synkende. Som et svar på problemstillingen opprettet ved de fire medisinutdanningene i Norge Forskerlinjen i samarbeid med Norges Forskningsråd. Effekten av tiltaket har imidlertid ikke blitt undersøkt ved hjelp av en vitenskapelig metode.

Nå har forskere ved de medisinske fakultetene i Bergen, Oslo, Tromsø og Trondheim fulgt opp Forskerlinjestudentene, og sammenlignet deres karriere med en kontrollgruppe bestående av ordinært utdannede medisinere ved alle de fire utdanningsstedene.

Oftere og raskere doktorgrad

Resultatene viser at opptil ti ganger så mange av de som har tatt Forskerlinjeutdanningen, har tatt en doktorgrad, sammenlignet med ordinære medisinutdannede fra den samme perioden. De som har fullført doktorgraden har også gjort det på om lag halvparten av tiden av kontrollgruppen.

På spørsmål om de var i gang med en doktorgrad, svarte halvparten av forskerlinjestudentene bekreftende på dette, mot 12 % i kontrollgruppen. Generelt svarte også om lag halvparten av studentene fra Forskerlinjen at de har ambisjoner om en akademisk karriere, sammenlignet med 22 % av de som følger det ordinære utdanningsløpet.

– Resultatene fra denne nasjonale oppfølgingsstudien viser at Forskerlinjen har blitt en suksess og er et godt virkemiddel til at flere medisinere tar en doktorgrad. Forskerlinjen er blitt en viktig del av vår satsing på et karriereløp for unge medisinere som ønsker å kombinere sin karrierevei som lege med forskning, sier prodekan for forskning Hilde Irene Nebb ved Det medisinske fakultetet ved UiO.

Lengre tid på spesialistutdanning

Forskerlinjestudenter bruker imidlertid noe lengre tid på spesialiseringen: De bruker 10 år, sammenlignet med ordinære medisinstudenter som er ferdig utdannet spesialist i gjennomsnitt 8,5 år etter påbegynt utdanning. Likevel, Helge Ræder, dekan for innovasjon ved Det medisinske fakultet ved UiB, og andreforfatter i artikkelen, fremholder at studien viser at prosjektet er en suksess:

– Denne nasjonale oppfølgingsstudien av studenter ved forskerlinjen viser at Forskerlinjen klart øker sannsynligheten for å ta en doktorgrad og samtidig halverer tiden til doktorgrad for medisinerne. Dette skjer uten at doktorgraden i vesentlig grad forsinker tiden til ferdig spesialitet. 

Omkring dobbelt så mange Forskerlinjestudenter sammenlignet med ordinære studenter tilbringer tid utenlands i løpet av studietiden. De har også bidratt som første, andre og medforfattere i vitenskapelige tidsskrift i større grad enn studenter som har fulgt det ordinære studieløpet.

– Det skjer en rivende utvikling innenfor medisinsk forskning. For å nyttiggjøre oss disse resultatene trenger vi mange medisinere med forskningskompetanse. Det har stor betydning for norske pasienter uavhengig om doktorandene blir forskere eller skal jobbe klinisk, sier administrerende direktør i Forskningsrådet, John-Arne Røttingen.

• Les den nasjonale studien i PLOS ONE: Springboard to an academic career—A national medical student research program
• Les Forskerlinjen et springbrett til forskerkarriere