Norsk skole og behovet for særlig tilrettelagt undervisning har vært oppe til bred diskusjon i vår. Mange års forskning som har pekt i samme retning, ble samlet og systematisert i den regjeringsbestilte rapporten «Inkluderende fellesskap for barn og unge» som kom i mars. Konklusjonen var tydelig og nedslående: Dagens system for spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning er lite funksjonelt og svikter de svake. 

I rapporten «Inkluderende fellesskap» brukes samlebetegnelsen nedsatt funksjonsevne, noe som omfatter både psykiske lidelser, utviklingshemming, bevegelsesvansker og sansevansker.

Forker Patrick Kermit ved NTNU Samfunnsforskning har sett nærmere på én av undergruppene: barn med hørselshemminger. Resultatet, kort oppsummert, når man sammenligner hørselshemmende som gruppe med hørende jevnaldrende:

1. De oppnår dårligere resultater på skolen.

2. De har større psykososiale utfordringer, er mer ensomme og sliter med å oppnå medlemskap i jevnaldrendefellesskapet.

- Hørselshemmende barn må selv bygge bro over det gapet som oppstår mellom det som tilbys i den norske skolen og det de har behov for, sier Kermit.

- Det er ikke bare urimelig å legge dette ansvaret på de som faller utenfor, men det er også for mange barn og unge en umulig oppgave, påpeker forskeren. Etter å ha oppsummert nyere nordisk forskning på feltet i rapporten «Hørselshemmede barns og unges opplæringsmessige og sosiale vilkår i barnehage og skole» framholder Kermit følgende:

- Hverdagen til hørselshemmede i skolen ofte er preget av fraværende kompetanse hos voksne, utdaterte holdninger og nærmest rettsløse tilstander.

Rapporten er bestilt og finansiert av Hørselshemmedes Landsforbund (HLF).