Nye AIS-satellitter skytes opp i morgen

En av Kystverkets hovedoppgaver er å sørge for sikker seilas og forebygge ulykker til sjøs. Trafikkovervåkning er en viktig del av dette arbeidet. Gjennom Kystverkets AIS-system, samler Kystverket verdifull informasjon om skipstrafikken. Informasjon om kystnær trafikk fanges opp via våre basestasjoner. Satellitter gir oss muligheten til å ha et detaljert trafikkbilde også langt til havs.

Eget romprogram

Kystverket er eneste norske statlige etat med egne satellitter. I 2010 og 2014 ble satellittene AISSat-1 og AISSat-2 satt i drift. Disse var de aller første satellittene til å fange opp AIS-data i rommet. Begge disse har nå overskredet sin planlagte levetid og de nye satellittene NORSAT-1 og NORSAT-2 skal gjøre det mulig å opprettholde havovervåkningen i minst nye tre år. De eldre AIS-satellittene vil fortsatt opereres og levere trafikkovervåkingsdata til Kystverket inntil de feiler.

Hvorfor satellitter?

På 1990-tallet skjedde flere ulykker med skip som seilte til havs utenfor norskekysten: Grunnstøting, forlis, tap av menneskeliv og oljeforurensning var blant konsekvensene. Blant disse var ulykker med bulkbåtene Sonata og Arisan i 1991 og 1992, fiskebåtene Njord og Bordanes i 1992 og 1993, det russiske krigsskipet Murmansk i 1994, bulkbåtene Leros Strength og Ulsund i 1997 og 1998, og bulkbåten John R i 2000.

Satellittovervåkingen Kystverket nå driver, er et viktig verktøy for å unngå at slike ulykker får skje igjen. 

Deler med flere

Det er spesielt viktig at norske myndigheter overvåker skip med last som kan forårsake store konsekvenser langs kysten hvis en ulykke skulle skje. Trafikkinformasjonen samlet via AIS brukes blant annet i Kystverkets sjøtrafikksentraltjenester. Dataene brukes også av Hovedredningssentralen, Politiet, Tollvesenet, Fiskeridirektoratet, Forsvaret og Kystvakten. God kunnskap underveis om skipets seilas gir myndighetene mulighet for å sette i verk risikoreduserende tiltak og hjelpe skipet i tide hvis det skulle bli nødvendig. Med AIS-data kan man også organisere redningsaksjoner, oppdage ulovlig fiske og spore oljesøl fra skip.

Andre forebyggende tiltak

Kystverket har iverksatt flere tiltak for å redusere ulykkesrisiko for skip som seiler til havs langs norskekysten. Statlig slepebåtberedskap ble etablert fra 2003, sjøtrafikksentralen i Vardø ble etablert i 2007 med ansvar for å overvåke skipstrafikk i de norske havområdene.

Et langsiktig arbeid fra Kystverket i IMO (FNs maritime organisasjon) resulterte i at vi kunne etablere pålagte seilingsruter utenfor kysten i 2007 og i 2011. Dette flytter mye av den risikoutsatte skipstrafikken lenger ut for å gi bedre tid til å forhindre at drivende skip grunnstøter.

Skipsrapporteringssystemet BAREP ble etablert i 2013 i samarbeid med russiske myndigheter. Det gir Kystverket detaljert informasjon om lasten til skip som passerer forbi Nord-Norge. Og i 2010 startet Kystverket utprøving av trafikkovervåking til havs basert på satellitter i samarbeid med Forsvarets Forskningsinstitutt og Norsk Romsenter.

Forbedret instrumentering

De nye satellittene er utviklet i et samarbeid mellom Kystverket, Norsk Romsenter, og Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI). NORSAT-1 og NORSAT-2 er bedre utstyrt enn de eldre forgjengerne. Den nye mottakeren har bedre evne til å motta signaler fra skip i Nordsjøen og andre steder hvor det er mange skip som sender AIS-signaler samtidig. NORSAT-2 har et eget nyutviklet instrument som skal teste ut toveis datakommunikasjon via satellitt til og fra skip. Utstyret kan danne grunnlaget for en global standard.

Minutt for minutt

Oppskytningen skjer 08.36 norsk tid fredag 14. juli. De to satellittene settes fri fra bæreraketten 11.01.Det første signalet fra satellittene forventes ca. 11.50. AIS-data fra satellittene vil etter planen sendes ut til brukerne allerede etter få timer.

Kystverket planlegger å sette i drift ytterligere en satellitt, AISSAT-3, senere i 2017 eller i 2018. Også det er del av en langsiktig satsning på havovervåkning, som reflektert i NTP og våre langsiktige budsjetter.

-----------------------------------

Fakta om AIS

Alle større skip og mange mindre er utstyrt med anti-kollisjonssystemet AIS (Automatic Identification System).

Gjennom AIS kringkaster skip sin posisjon og identitet med korte mellomrom på maritime VHF-frekvenser. Disse signalene fanges opp av andre skip, av Kystverkets basestasjoner langs kysten og av våre satellitter, og gir nyttig informasjon om skipstrafikken.

Satellittenes datainnsamling brukes først og fremst i trafikkovervåking i norske havområder, men de registrerer skip globalt.