For dårlige utredninger i staten

I en ny rapport fra Direktoratet for økonomistyring (DFØ) måles kvaliteten på nærmere 140 utredninger fra departementene i 2015. Funnene avslører et betydelig forbedringspotensial.

Nesten fire av ti utredninger mangler en tydelig beskrivelse av hvilket problem som skal løses.

– Dette er uheldig fordi utredningene er grunnlaget for beslutninger som påvirker folks liv, og som bestemmer hvordan offentlige midler skal brukes. Hvis politikere og beslutningstakere ikke vet hvilket problem et tiltak skal løse, risikerer vi at staten gjennomfører tiltak som virker mot sin hensikt eller sløser bort penger på tiltak som ikke har effekt, sier fungerende direktør i DFØ, Roger Bjerke.

Undersøkelsen viser også at sju at ti utredninger ikke sammenlikner fordeler og ulemper ved flere alternative tiltak. Det betyr at utredningen kun vurderer én mulig løsning på et problem.

– Det er aldri sånn at kun ett tiltak skiller seg ut som klart best, derfor er det viktig at offentlige utredninger redegjør for flere alternative måter å løse et problem på – og hvilke konsekvenser de ulike alternativene har. Da får politikere og ledere gode grunnlag til å beslutte hva som bør gjennomføres, sier Bjerke.

En ny utredningsinstruks ble innført i mars i fjor, og setter tydelige krav til hva statlige utredninger skal inneholde. Den nye instruksen skal bidra til å øke kvaliteten på utredninger, slik at beslutninger som berører folks liv og offentlig ressursbruk blir tatt på best mulig grunnlag.

Om rapporten:
Les rapporten «Tilfredstiller statlige utredninger utredningsinstruksens krav?»
Les mer om kravene til statlige utredninger her