Skolen og barnevernet må samarbeide for bedre skoleresultater

Nesten 53 500 barn og unge i alderen 0 – 22 år mottok hjelp fra barnevernet i 2015. Disse barna får i gjennomsnitt lavere grunnskolekarakterer i norsk, matematikk og engelsk enn andre barn. Det viser en ny undersøkelse foretatt av SSB, på vegne av Bufdir og Utdanningsdirektoratet. Undersøkelsen viser også at en av tre med barnevernstiltak verken er i jobb eller utdanning seks år etter ungdomsskolen, mot en av ti annen ungdom.

– Det er veldig viktig at skolene øker sin sosial- og barnevernsfaglig kompetanse, og at barnevernet får et større fokus på skolen enn de har mange steder i dag. I tillegg bør skolene være bevisst sitt ansvar for å samarbeide med barnevernet der barn har behov for det, sier Kvisvik.

Lave forventninger

Forventninger til barn som får hjelp av barnevernet er ofte lavere enn ovenfor andre barn. Det mener FO er en uheldig.

– Vi skal selvfølgelig fortsatt ha forståelse for at disse barna ofte kan streve mer enn andre, men vi må samtidig øke oppmerksomheten om barnas skolehverdag. God læring er en forutsetning for gode sjanser senere i livet, sier FO-lederen.

– Vi må klare å ivareta barns sosiale utfordringer og deres faglige læring samtidig, legger hun til.

Fire forslag fra FO

FO har fire forslag til hva som kan bidra til å motvirke at barn som har kontakt med barnevernet gjør det dårligere på skolen.

1. Skolen og lærerne må få bedre barnevernsfaglig kompetanse, for eksempel gjennom utdanning eller barnevernsfaglig veiledning. FO anbefaler også at det ansettes miljøterapeuter i skolen med sosialfaglig kompetanse.
2. Barnevernet bør ha større oppmerksomhet på barnas skolehverdag og læring, slik at de skal kunne klare seg bedre senere i livet.
3. Skolen og barnevernet må samarbeide godt for å sikre barnets læringsmiljø og utvikling.
4. Ettervern: Barnevernet må følge opp ungdom tettere etter fylte 18 år. Barnevernsloven må endres slik at ungdom får rett til ettervern, og denne retten må de ha frem til og med fylte 25 år. En slik oppfølging øker sjansene for å klare seg godt som voksen.

Fakta fra undersøkelsen

• 53 439 barn og unge i alderen 0–22 år mottok hjelp fra barnevernet i 2015.
• Ti prosent av alle elever i norsk skole vil en eller annen gang være i kontakt med barnevernet.
• I snitt oppnår de langt lavere grunnskolekarakterer i norsk, matematikk og engelsk, og de som fullførte ungdomsskolen i 2015 lå én hel karakter under i matematikk enn jevnaldrende
• Kun 37 prosent av barn som har kontakt med barnevernet fullfører videregående på normert eller utvidet normert tid, mot 80 prosent i befolkningen for øvrig.
• Hele 25 prosent mottar ytelser seks år etter ungdomsskolen, mot 5 prosent blant annen ungdom.
• 1 av 3 med barnevernstiltak er verken i jobb eller utdanning seks år etter ungdomsskolen, mot 1 av 10 blant annen ungdom.

Les mer om undersøkelesen her.