Tømmeravvirkningen nådde nye høyder i 2016

Skogeiernes bruttoverdi av dette tømmeret var 3,37 milliarder kroner. For hver krone skogeierne mottar i oppgjør for salg av tømmer, skjer det en videreforedling og verdiskapning frem til sluttkunden på 10-12 kroner, det vil si 30-40 milliarder kroner i 2016. Prisene på sagtømmer viste en positiv trend utover høsten 2016 og nærmet seg nå det høye nivået som var ved inngangen til 2015.

Gledelig høy aktivitet

– I norsk treindustri og i norske skogar ligg det eventyrlege moglegheiter for framtida. Både for å auke hogsten, skape meir verdiar i Noreg sine distrikt, og for ny industri innanlands. Dette er gledelege tall som viser at den norske skognæringa går i riktig retning, sier landbruks- og matminister Jon Georg Dale. 

Hvis du vil se dette innholdet fra www.regjeringen.no, gi ditt samtykke øverst på denne siden.

Avvirkningen var størst i Hedmark, med 27 prosent av hogstvolumet, etterfulgt av Oppland (13 prosent) Buskerud (10 prosent) Hedmark hadde likevel en liten nedgang i hogsten på rundt 1 prosent sammenliknet med 2015. Lavest er hogstvolumene på Vestlandet og i Nord-Norge. 

Hordaland hadde størst økning i hogsten med 95.000 m3 (42 prosent), mens Sør-Trøndelag hadde størst nedgang med 42.000 m3 (-11 prosent).

Hvis du vil se dette innholdet fra www.regjeringen.no, gi ditt samtykke øverst på denne siden.

Sagtømmerprisene steg utover høsten

I første halvår 2016 sank prisene på sagtømmer sammenlignet med 2015.  Denne trenden snudde utover høsten og vinteren. Fra august lå sagtømmerprisene på gran høyere enn de gjorde året før, og endte i desember på 435 kr/m3.

Massevirkeprisene fortsatte å synke noe gjennom hele 2016, en trend som startet allerede i 2013. I desember endte massevirkeprisen på gran 211 kr/m3 og furu 202 kr/m3, det høyeste nivå siden sommeren 2015.

Hvis du vil se dette innholdet fra www.regjeringen.no, gi ditt samtykke øverst på denne siden.

• Les mer om avvirkning og tømmerpriser på Landbruksdirektoratets statistikksider

Fakta om avvirkningstallene

Avvirkningstallene i Landbruksdirektoratets statistikk representerer alt innmålt industrirundvirke (skur-, sams- og massevirke). Sortimentene ved til brensel (energivirke), pyntegrønt og juletrær inngår ikke i statistikken. Tallene er hentet fra skogfondsregnskapet.