Mye negativt fokus – ønsket å løfte frem de unges egne perspektiver

I flere tiår har Groruddalen blitt fremstilt som et sted med mange utfordringer. Siden 2006 har Groruddalsatsingen hatt som ett av sine hovedmål å bedre oppvekstvilkårene for barn og unge.

Professor Ola Erstad har ledet forskningsprosjektet «Barn og unges læringsløp i Groruddalen». Prosjektet ble finansiert av Norges forskningsråd. De fulgte over 60 barn og unge i Groruddalen på kryss og tvers av skole og fritid over et års tid.

– Fordi det har vært så mye negativt fokus på oppvekst i Groruddalen gjennom levekårsundersøkelser og annen forskning, var det interessant for oss å se hvordan det blant annet skapes et miljø for læring i dette området. Vi har løftet frem de unges egne erfaringer med og perspektiver på oppvekst og læring i bydelen, sier Erstad ved Institutt for pedagogikk, Universitetet i Oslo.

Han forteller at familier og unge som var med i prosjektet var irritert over måten Groruddalen ble presentert på i mediene og offentligheten.

Barn og unges læringsliv i Groruddalen

Læring er ikke bare noe som hører til noe som skjer på skolen. Det er mange andre læringsarenaer i et lokalsamfunn som Groruddalen, både uformelle, som familien og vennegjenger, og mer organiserte, som for eksempel sportsklubber, fritidsklubber og etniske kultursentre.

– Vi har brukt ordet «læringsliv» for å beskrive hvordan barn og unge tilegner seg kunnskap og erfaringer som er relevant for fremtiden deres, både på skolen og på fritiden. Vi har også vært interessert i hvordan læring i et miljø blir, eller kan bli gjort relevant i en annen setting, forteller Erstad.

– Læring handler ikke bare om det kognitive, men også sosiale og emosjonelle prosesser, og identitet og oppvekstmiljø.

Kobling mellom fritid og skole er viktig

Funnene i forskningsprosjektet viser blant annet hvordan barn og unge skaper ulike koblinger mellom skole og hverdagsaktiviteter. Noen opplever inkludering og sterk kobling mellom skole og fritid.

Andre opplever utenforskap ved at skolen ikke gjør det de erfarer og lærer utenfor skolen relevant i skolesammenheng.

Et eksempel på en arena som ligner på skolen, men som skolen ikke har noe innsikt i er etniske kultursentre i Groruddalen. Der hyres for eksempel prestasjonsorienterte studenter til å undervise barn i matematikk, fysikk og andre fag i helgene.

– Vi mener slike kulturelle ressurser med fordel kunne bli brukt mer aktivt for å styrke elevers prestasjoner i den ordinære skolen, sier Erstad.

Sliter med å bygge bro

Personer i alle aldre har latt seg rive med av serier som SKAM og 17 og det har vært stor interesse for bøker som Tante Ulrikkes vei av Zeshan Shakar og Klassen av Marte Spurkland.  Felles for de er at de
inneholder fortellinger om hvordan ungdommers liv og erfaringer er relevant for det som skjer i skolen.

– Erfaringer, aktiviteter og læring utenfor skolen kan være en viktig ressurs for skolearbeid. De fleste skoler og lærere sliter imidlertid med å bygge bro mellom elevenes erfaringer innenfor og utenfor skolen, sier professoren.

 De fleste av barna og ungdommene i undersøkelsen opplevde at det var stor avstand mellom skole og fritid, og deres læringsaktiviteter utenfor skolen.

– Å få til dette på bedre måter er en nøkkel for å lykkes i arbeidet med å sikre at flere får bedre utbytte av skolegangen. Dette gjelder ikke bare for barn og unge i Groruddalen, men generelt. Hvordan barn og ungdom forholder seg til læring er noe som formes og utvikles over tid.

– Politikere bør notere seg hvor stor betydning fritidsaktiviteter har for barn og unges oppvekstvilkår. Når politikerne skal fatte beslutninger om hvordan de mest effektivt kan støtte barn og unges oppvekst i områder som Groruddalen, og kanskje særlig de fra sårbare familier er dette viktig, sier Erstad.