– En seier med bismak

– Først av alt vil vi gratulere NRK og Vibeke Fürst Haugen. Omsider har vi fått en kvinnelig kringkastingssjef. Samtidig er dette en seier med bismak, sier adm. direktør Nina Riibe i Econa.

For søkerlisten til lederstillingen i NRK som ble publisert onsdag viser et gjentagende problem ved offentlige ansettelser.

– Søkerlisten til den mest prestisjefylte lederjobben i medie-Norge er et utmerket eksempel på at offentlige søkerlister skremmer bort dyktige kandidater, sier Riibe.

Det er 22 søkere til stillingen som kringskastingssjef i NRK, men kun en håndfull er tilsynelatende reelle kandidater.

– Når landets største mediebedrift og selve bærebjelken i norsk folkeopplysning søker ny toppleder, skulle vi tro at det fantes interesse også utenfor Marienlyst. Og det gjør det mest sannsynlig, men disse kandidatene er smertelig klar over at navnene deres vil bli avismat dersom de søker. Det taper NRK på, og det taper det norske samfunnet på, fastslår Riibe.

Econas lønnsundersøkelse viser at 86 prosent av toppledere i privat sektor unnlater å søke en stilling der søkerlisten offentliggjøres (se faktaboks).

 – Åpenheten må være reell

– Det typiske ved denne prosessen er dessuten at de mest aktuelle kandidatene er interne søkere eller unntatt offentligheten. Vi vet ikke hvor mange søkere som har vært i prosess med rekrutteringsselskaper. Det er en ren tapssituasjon: kvalifiserte søkere skremmes bort, og vi mister transparensen som ordningen er ment å sikre, sier Riibe.

Hun har tidligere påpekt svakheten ved offentlige søkerlister, blant annet ved at mange unntas fra offentligheten og at rekrutteringsbyråer brukes til å kjøre hemmelige prosesser på sidelinjen.

– Econa ønsker åpenhet, men den må være reell. Og den må forvaltes på en måte som lar offentlig sektor få være med og konkurrere om de beste hodene. Dagens løsning leverer ikke på noe av dette, og må revideres.

Offentlige søkerlister:

I Econas lønnsundersøkelse svarer 53 prosent at jobben blir mindre aktuell hvis søkerlisten offentliggjøres.

17 prosent blir usikre.

Blant toppledere i privat sektor er 86 prosent negative til offentlige søkerlister.

Fem grunner til at Econa ønsker at offentlige søkerlister avskaffes: 

1. Vi får mer åpenhet om hva som skjer   

Rekrutteringsbyråer har overtatt mange av ansettelsesprosessene i privat og offentlig arbeidsliv. Byråene brukes med faglig begrunnelse, men også for å omgå et system med offentlige søkerlister. Vi er ikke prinsipiell motstander av bruk av byråer, men mener arbeidsmetodikken bør frem i lyset slik at etterkontroll er mulig.  

2. Det å søke jobb er i all hovedsak en privat sak - ikke en sak i lokalavisen   

I lokalavisene er det blitt vanlig praksis å publisere alle søkerlister til stillinger innenfor en geografisk avgrensning, også til medarbeiderstillinger på et lavere nivå. Her er det vanskelig å se det offentliges gevinst ved innsyn. Den personlige kostnaden ved at hele bygda plutselig vet at du skal flytte «hjem», eller at en arbeidsgiver med enkel medieovervåkning plutselig oppdager at du er på vei bort, er derimot enkel å få øye på.  

3. Hensynet til eksisterende arbeidsgiver    

Mange arbeidsgivere lever av tillit fra kundene. Når medarbeideres navn dukker opp på søkerlister til andre arbeidsgivere, svekkes denne tilliten. 

4. Bedre ansettelser.    

Flytte fokus fra hvem, til hvorfor. Når søkerlistene er åpne, blir fokuset gjerne på navn fremfor kompetanse. Relevant kompetanse bør være grunnen til at du får jobben. Skal man publisere søkerlister bør disse fokusere på forhold som er relevante for stillingen, men ellers anonymisere søkeren.  

 5. Hensynet til den som ansettes   

Når en stor andel kompetente søkere avstår fra å søke, betyr det at det ikke nødvendigvis er den best egnede som får jobben. En god kvalitetskontroll av at man sannsynligvis er den best egnede i en jobb er en tydelig måte å gi tillit til den som får jobben.