‒ Det er viktig å forstå hvorfor noen tiltrekkes av sexarbeid

Hva tiltrekker de som er interessert i å selge sex?

Kanskje kan det være lurt å utfordre den vanligste fortellingen i samfunnet om sexarbeid, hvor en kvinne framstilles som handelsvare og offer. Det mener Sveinung Sandberg, professor i kriminologi og rettssosiologi. Sammen med forskeren Fabio I.M. Poppi har han skrevet en artikkel om positive fortellinger om sexarbeid.

De har snakket med flere kvinner som er interessert i å selge sex. I samtalene kommer det fram at kvinnene ikke tenker på det som noe negativt, men som en kompleks aktivitet som innebærer å bygge nettverk og gode karrieremuligheter.

‒ Vi vet at det finnes en god del mennesker som selger sex, men vi har ikke forska så mye på hva det er som motiverer mennesker til å gjøre det. Dette er særlig underkommunisert i medias dekning og i det vi mener er den store offentlige fortellingen om sexarbeid, sier Sandberg.

Fortellinger som motiverer

Sandberg har brukt narrativ analyse for å utforske temaet.

‒ Hva er egentlig en narrativ analyse?

‒ Det er en språkanalyse hvor man leter etter og analyserer fortellinger i et samfunn. I denne studien bruker vi narrativ kriminologi, en retning som ser på hvordan fortellinger motiverer og driver folk til skadefull eller kriminell atferd, sier Sandberg.

Han mener den offentlige fortellingen i det norske samfunnet, altså den mest dominerende samtalen om salg av sex, oftest fokuserer på tvang og risiko.

‒ Den tilnærmingen er viktig, men slike historier gjør det også vanskelig å forstå hvorfor noen ønsker å drive med sexarbeid. Derfor har vi studert de «positive» fortellingene som finnes blant kvinner som viser interesse for sexarbeid, sier han.

Er man opptatt av årsaker til at noen mennesker åpent går inn i dette, så er de positive fortellingene en vesentlig del av bildet, mener Sandberg.

‒ Da er det heller ikke så viktig om disse fortellingene stemmer overens med virkeligheten. Forestillingene de har om sexarbeid kan være «usanne» eller overdrevne, men de er fremdeles en del av grunnen til at de dras mot dette.

Les også: Sexloven har endret svenskenes holdninger til prostitusjon

Tar ikke stilling til sannhet

I artikkelen skriver Sandberg og Poppi at disse positive fortellingene om sexarbeid er viktige for forskningen, fordi det bidrar til å forstå tiltrekninga det å selge sex har på noen. Sandberg opplever likevel at det kan være vanskelig å forske på sexarbeid uten at det blir lest som et ideologisk eller politisk standpunkt.

‒ Som forsker er jeg mer ambivalent til denne studien enn andre ting jeg har skrevet, fordi det å trekke fram de positive fortellingene kan leses som at man støtter sexarbeid, sier han.

Et viktig poeng for de som driver med narrativ analyse er likevel at det å studere fortellinger ikke betyr at man som forsker er enig i dem.

‒ Som narrativ sosiologisk forsker prøver man heller å forstå hvilken rolle historiene har for menneskene som forteller dem. De vi intervjuet sier for eksempel at det å drive med sexarbeid kan være nyttig for annen forretningsvirksomhet, og at du etter hvert kan få stor innflytelse i samfunnet.

‒ Vi forholder oss ikke til om det de sier er sant eller ikke, men er opptatt av at kvinnene tror på det. Historiene de forteller kan dermed få reelle konsekvenser ved at de begynner å selge sex.

Sex som business

I artikkelen blir 15 øst-europeiske kvinner intervjua over chat, hvor de forteller om ulike grunner til at de mener sexarbeid kan være lukrativt. I flere av intervjuene trekker de anonyme kvinnene fram hvordan det å selge sex kan føre til karrierer innen blant annet mote og skjønnhet.

‒ Jeg ble overraska over hvor mye de trodde på det vi kaller en “business”- eller forretningsfortelling. Flere trodde sterkt at sexarbeid var første steg inn i andre type karrierer, og at du kunne bruke det som en mulighet for å skape seg et nettverk, sier Sandberg.

Mange av kvinnene snakket om muligheter for eksotiske reiser og mye penger. Dette tolker Sandberg som en idealisering av mulighetene sexsalg gir, med tanke på hvor få av dem som selger sex som er i toppsjiktet preget av luksus.

‒ Dere har valgt å intervjue kvinner som er positive til, men ikke har solgt sex selv. Hvorfor ønsket dere ikke å snakke med folk som faktisk selger sex?

‒ Det er gjort mye forskning på folk som selger sex. Det har vært færre studier av gruppen som kanskje vurderer å selge sex og hvorfor de kan bli trukket mot eller fascinert av dette. Vi ville se på hvilke fortellinger som sirkulerer i disse miljøene og som gjør at noen vil begynne med det.

De 15 kvinnene i studien er også intervjua via chat. Dette kan ha både positive og negative sider, erkjenner han.

‒ Ulempen er selvfølgelig at man ikke helt sikkert veit hvem de er, man må stole på at de er dem de utgir seg for å være. Fordelen er at de kan være anonyme overfor oss. Det er kanskje ikke så mange som vil ha det ut at de er nysgjerrige på sexarbeid. Det er ulovlig noen steder, og de fleste steder er det kraftig stigmatisert.

Les også: Prostituerte vil eie sin egen historie

Flere som er ambivalente

Anette Brunovskis har en doktorgrad i sosiologi, og har blant annet forska på menneskehandel og prostitusjon. Hun er likevel helt enig i at man som forsker burde prøve å forstå kompleksiteten i temaet.

‒ Forskningen på prostitusjon omfatter store spørsmål om kropp og seksualitet, om penger og sex, kjønn, makt og klasse. Da er det interessant å stille spørsmål som også går utover hvordan vi kan fikse problemet, sier hun.

Brunovskis mener det er vanskelig å snakke om en hovedfortelling om sexarbeid i Norge i dag, fordi det finnes så mange ulike.

‒ Men de siste ti-femten årene har vært preget av debatten om sexkjøpsloven, som er knytta til at prostitusjon er et problem som må gjøres noe med. Så har det variert om man tenker man skal løse problemet gjennom lovverk eller sosiale virkemidler.

Hun forteller at hun selv har opplevd å holde foredrag for ulike grupper mennesker hvor det kommer opp fortellinger og tanker om prostitusjon som ikke er helt ulike de som blir presentert i artikkelen til Sandberg.

‒ Det er nok langt flere enn det man tror som har en ambivalent eller antimoralistisk holdning til dette, men at det ikke nødvendigvis gjenspeiler seg i det offentlige ordskiftet som handler mer om for og mot.

Drømmer og virkelighet

‒ Kvinnene som blir intervjuet i denne studien er alle fra øst-europeiske land. Hva vet vi om de som selger sex sin situasjon i dag?

‒ Mye av min forskning har en helt annen inngang enn Sandbergs, fordi jeg har jobbet mye med menneskehandel. Det er den mørkeste siden av dette, de tilfellene hvor det har gått ordentlig galt, svarer Brunovskis.

Likevel ser Brunovskis at de fortellingene om sexarbeid som beskrives i artikkelen er veldig gjenkjennelige når det gjelder hva som har vært motiverende for en del av de unge kvinnene hun selv har intervjuet.

‒ Det er selvfølgelig mange ulike opplevelser blant de jeg har snakket med. Men for en del har ønsket om å selge sex kommet av en drøm om hva det kan føre til, en flukt fra fattigdom eller et ønske om å tjene penger, sier hun.

‒ Henger disse drømmene sammen med virkeligheten?

‒ Blant de jeg har snakket med har det stemt ekstremt dårlig, ettersom de har havnet i forferdelige situasjoner.

Et politisert felt

Brunovskis forteller at hun også opplever at det har skjedd en større politisering av fagfeltet hennes de siste årene.

‒ Da jeg begynte å jobbe med temaet for nesten 20 år siden, opplevde jeg at det var lettere å ha en mer nyansert debatt. Nå virker det som om at man som forsker fortere blir lest inn i en politisk sammenheng. Folk leter etter posisjonen din. Det er vanskeligere å godta at man forsker ut ifra en faglig nysgjerrighet.

Denne politiseringa er derimot ikke noe forskere på sexarbeid og prostitusjon er aleine om.

‒ Dette er noe vi deler med andre politiserte felt. Det er ingen frøkensport å være migrasjonsforsker i dag heller. Men det finnes mye fornuftig og god forskning som etterlyser flere nyanser. En del forskere strekker seg kanskje ekstra langt for å klargjøre premisset for hvorfor de ser på det de gjør, som jo kan være bra, sier Brunovskis.

Les også: Ofre for menneskehandel får ikke hjelpen de trenger

Artikkleforfatter: Julia Martinčič