- Dette er ingen rusreform

Torsdag 27. mai la helse- og omsorgskomitéen frem sin innstilling. Der ble det klart at flertallet ikke går inn for å avkriminalisere, slik regjeringens rusreform la opp til. I stedet går komitéen inn for at opplysninger om bruk og besittelse av narkotika ikke vil komme på uttømmende politiattest etter at det har gått tre år, såfremt det ikke registreres nye straffbare forhold. I tillegg går komiteen inn for at politiet ikke skal straffeforfølge folk for bruk og besittelse av narkotika til eget bruk i sammenhenger der den det gjelder yter assistanse eller kontakter nødetatene i akutte nødsituasjoner, eller der opplysninger om lovbruddet fremkommer i forbindelse med at personen anmelder andre straffbare forhold.

Arbeiderpartiet foreslår også det opprettes kommunale rådgivningsenheter for russaker tilsvarende dem som foreslås i rusreformen. Ungdom og førstegangsbrukere vil da kunne få påtaleunnlatelse i stedet for bot hvis de møter til rådgivning. Regjeringspartiene og SV har varslet at de også vil støtte dette forslaget dersom rusreformen ikke vedtas.

Leder i Tryggere Ruspolitikk, Ina Roll Spinnangr, synes det er trist at det er dette man står igjen med etter en tre år lang utredningsprosess:

- Dette er ingen rusreform. Det fremstår først og fremst som et forsøk på å “sminke grisen”; de vil få en fullstendig feilslått straffepolitikk til å fremstå litt mer human. Disse problemene hadde vært løst om man gikk inn for avkriminalisering, slik regjeringens forslag la opp til. Forslaget løser heller ikke det grunnleggende problemet som rusreformen skulle være et svar på - nemlig stigmaet som følger med kriminaliseringen av ulovlig rusmiddelbruk. 

Heller ikke Dagfinn Hessen Paust, jurist og fagansvarlig i Tryggere Ruspolitikk, er imponert over innstillingen:
- Det skulle bare mangle at personer kan ringe 113 eller 112 uten å risikere straff for rus. Jeg har imidlertid liten tro på at den foreslåtte regelendringen vil ha stor innvirkning. Rettsregler påvirker bare atferd i den grad folk er kjent med dem, og særlig uerfarne brukere vil nok ikke vite om en slik regel, mens alle hadde visst det hvis vi avkriminaliserte. Enkelte vil nok heller ikke stole på at politiet etterlever en regel gitt som instruks fra Riksadvokaten. I tillegg foreslår flertallet at regelen kun skal gjelde ved bruk eller besittelse av 1-2 doser, som er mindre enn de fleste brukere vil kunne ha på seg eller i hjemmet, og selve anskaffelsen av stoffet vil fremdeles kunne straffeforfølges etter omstendighetene.

Det er også flertall for å ta fengsel ut av strafferammen for brudd på legemiddelloven § 24, som angår bruk og besittelse av 1-2 brukerdoser til eget bruk. I motsetning til regjeringspartiene og SV, som har foreslått konkrete lovendringer, ønsker imidlertid Arbeiderpartiet at dette skal utredes nærmere. Paust mener dette er vanskelig å forstå:

- Det er fint at fengsel tas ut av strafferammen, men dette er kun en tydeliggjøring av gjeldende rett. Samtidig vil det sikre at politiet etterlever Riksadvokatens nylige klargjøring av rammene for tvangsmiddelbruk. Det er oppsiktsvekkende at Arbeiderpartiet vil trenere denne prosessen med ytterligere utredning når spørsmålet er enkelt og ferdig utredet i Riksadvokatens rundskriv av 9. april. Ønsker de at det fremdeles skal herske tvil om hvordan politiet skal forholde seg til Grunnloven og menneskerettighetene i narkotikasaker?

Bekymret for regjeringsskifte

Arbeiderpartiet ligger godt an på meningsmålingene, og mye kan tyde på at det blir regjeringsskifte til høsten. Spinnangr er bekymret for konsekvensene det kan få for feltet:

- Nå har vi de siste åtte årene hatt en helseminister med sterkt engasjement for rusfeltet, som også har vist at han lytter til brukerstemmene og evner å endre mening basert på ny kunnskap. Arbeiderpartiet og Senterpartiet har vist at de først og fremst lytter til politiet og avholdsbevegelsen, som alt for lenge har fått dominere i norsk ruspolitikk. Om for eksempel Kjersti Toppe skulle bli helseminister, er jeg redd mye av den positive utviklingen vi har sett på rusfeltet de siste åtte årene, vil stoppe opp og i verste fall bli reversert. 

Hun er skuffet over Arbeiderpartiets utvikling i ruspolitikken.

- Arbeiderpartiet har lenge fremstilt seg selv som et progressivt parti i ruspolitikken. Nå virker det snarere som om de ønsker å dilte etter lov-og-orden-populistene i Senterpartiet og Fremskrittspartiet. 

Arrangerer markering til støtte for rusreformen

Torsdag 3. juni skal Stortinget stemme over rusreformen, og i den anledning har Tryggere Ruspolitikk tatt initiativ til en støttemarkering for rusreformen 2. juni kl.18:00. Markeringen har fått navnet “Rusreform for alle - stopp stigmatiseringen” og vil finne sted i Oslo, Bergen, Trondheim og Bodø. Spinnangr mener markeringen sender et viktig signal til politikerne: 

- Markeringen er en klar beskjed om at vi som har kjempet for denne reformen, ikke kommer til å gi oss. Vi tapte kanskje dette slaget, men vi vil vinne frem til slutt. De som motarbeider avkriminalisering, står rett og slett på feil side av historien.