YS om revidert nasjonalbudsjett: Rekordstor pengebruk, men ruster oss ikke for fremtiden

- Det viktigste er å få folk tilbake i jobb og sørge for at de får muligheten til å omstille seg og heve kompetansen for å være rustet for arbeidslivet når pandemien er over. Her er regjeringen for puslete, sier Kollerud.

YS-lederen hadde forventet økt prioritering av kompetanse.

- Vi ser at regjeringen bruker midler på å reparere negative følger etter koronasituasjonen for elever og studenter. Vi savner imidlertid tilsvarende tiltak for dagens arbeidstakere som kommer til å stå overfor omstilling i årene fremover, for eksempel gjennom styrket karriereveiledning, sier han.

- Fremover trenger vi at enda flere styrker kompetansen sin. Derfor bør antallet studieplasser på universitetene, fagskolene og høyskolene økes. Det er en investering i folk, poengterer Kollerud.

60 tusen arbeidssøkere har vært helt uten arbeid i mer enn et halvt år. Det er en fordobling siden samme tidspunkt i fjor. Prognosene for ledigheten i år er også mye høyere enn det regjeringen la til grunn i budsjettet i fjor høst. 

- NAV må få midler til å ansette flere veiledere, øke lønnstilskuddet og antall tiltaksplasser. Det er behov for 100 millioner kroner i økt grunnbevilgning til NAV og 280 millioner kroner til 2 000 nye tiltaksplasser, påpeker YS-lederen. 

YS mener ordningen med lønnsstøtte bør utvides
- Lønnsstøtteordningen bør gjelde ut høsten 2021. Den bør suppleres med en enkel ordning med lønnsstøtte til bedrifter som ansetter langtidsledige. Dette tiltaket vil spesielt komme unge til gode, de som sliter med å etablere seg i et utfordrende arbeidsmarked, sier Kollerud.

YS fornøyd med bevilgning på ytterligere 7,3 milliarder til kommunesektoren

YS-lederen er tilfreds med at regjeringen foreslår å bevilge ytterligere 7,3 milliarder kroner til kommunesektoren i 2021. Pengene skal dekke økte utgifter og tapte inntekter som følge av pandemien og støtte lokalt næringsliv. Skoler og barnehager rustes også til å ta igjen tapt læring blant barn og unge.

- Noen kommuner er hardere rammet enn andre. Derfor er det fornuftig å målrette pengene best mulig. Det er bra at regjeringen foreslår å gi en del av tilleggsbevilgningen som skjønnsmidler, påpeker Kollerud.

Han understreker understreke at konsekvensene av pandemien for kommunale tjenester ikke er over med dette.

- Mange tjenester vil måtte styrkes også i årene framover for å håndtere ettervirkningene av pandemien. Dette gjelder ikke minst innen psykisk helsevern, sier han.