Vil sikre bedre konsekvensutredning for natur og klima

Se lanseringen av veilederen 14. desember kl. 10

– Mange av de viktigste beslutningene på miljøområdet tas i planlegging av nye industriområder, hyttefelt, vindkraftanlegg og lignende. Med den nye veilederen for konsekvensutredning vil vi bidra til et bedre beslutningsgrunnlag. Solid kunnskap om miljøkonsekvensene er en forutsetning for at det tas hensyn til dem, sier Ellen Hambro, direktør i Miljødirektoratet.

Hver gang vi endrer eller gjør inngrep i naturen har dette konsekvenser for klima og miljø. Ifølge det internasjonale naturpanelet (IPBES) er endret arealbruk den viktigste årsaken til tap av naturmangfold på land. I Norge antas hele 90 prosent av de trua artene å være negativt påvirket av arealendringer.

Utforsk veilederen: Konsekvensutredninger for klima og miljø

Tydeligere forventinger til utredninger

– Med dagens miljøutfordringer er det viktig at utbyggere, utredere, kommunene og andre planmyndigheter vet hvilke og hvor store konsekvenser en plan eller et tiltak kan få for miljøet. Bedre veiledning skal gi bedre konsekvensutredning og legge grunnlag for at det i siste instans fattes kunnskapsbaserte vedtak, sier miljødirektør Ellen Hambro.

En undersøkelse gjennomført av Menon Economics i 2019 på oppdrag fra Miljødirektoratet viste at konsekvensutredninger for klima og miljø i stor grad er mangelfulle. For eksempel ga kun 13 % av gjennomgåtte konsekvensutredninger begrunnelser for hvordan verdier, påvirkning og konsekvenser for miljø ble fastslått. Med den nye veilederen tydeliggjør Miljødirektoratet forventningene til hva en konsekvensutredning for klima og miljø skal inneholde. Dette skal bidra til at nasjonale og viktige regionale hensyn til klima, miljø og naturverdier blir bedre ivaretatt.

Gjør miljøverdier mer synlige

Den nye digitale veilederen samler eksisterende miljøinformasjon som er relevant i en konsekvensutredning på ett sted.

Veilederen gir ansvarlige myndigheter et verktøy for å vurdere om en plan eller et tiltak må konsekvensutredes, og veiledning til hvilke utredningskrav som bør stilles i planprogram og utredningsprogram.

I tillegg får myndigheter og utredere veiledning om hva som må innhentes av miljøinformasjon, metode for vurdering av miljøkonsekvenser og råd for å utvikle gode miljøløsninger.

Dette skal hjelpe utredere, kommuner og andre brukere å vurdere hvor store verdier som finnes i et område, og tydeliggjøre disse i planprosessen. Naturmangfold, landskap, kulturminner, vannmiljø og friluftsliv er eksempler på slike verdier. I konsekvensutredningen skal man vurdere hvor mye verdiene blir påvirket, og hvilke konsekvenser utbygging kan få for klima og miljø.

– Utredninger som gjøres etter den nye veilederen vil forhåpentligvis synliggjøre klima- og miljøkonsekvenser på en bedre måte enn dagens konsekvensutredninger, sier Hambro.

Veilederen for konsekvensutredning for klima og miljø vil supplere veiledning fra andre myndigheter. Miljødirektoratet vil jobbe videre med oppfølging og videreutvikling av veiledningen i tiden som kommer.

Forskrift om konsekvensutredninger

Formålet med konsekvensutredningsforskriften er å sikre at hensynet til miljø og samfunn blir vurdert på en skikkelig måte før man fatter vedtak.

Forskriften omfatter både konsekvensutredninger for planer etter plan- og bygningsloven, og konsekvensutredninger for tiltak etter sektorlover.

Forskriften krever at beslutninger om arealbruk bygger på tilstrekkelig kunnskap, åpne prosesser og medvirkning