Klimasats-støtte til 99 prosjekter i kommuner og fylker
Flere enn 45 kommuner og fylkeskommuner får til sammen 100 millioner kroner i støtte til klimatiltak. Se hvilke prosjekter som får støtte der du bor.

Klimavennlige byggematerialer, ombruk av bygg og elektriske maskiner er blant de 99 prosjektene som får Klimasats-støtte i 2025. Andre kommuner og fylkeskommuner skal kutte utslipp fra langtransport og flytting av steinmasser i anleggsprosjekter. Én kommune bytter ut sin dieseldrevne krematorieovn med en elektrisk utgave.
– Gjennom Klimasats legger regjeringen til rette for at kommunene kan kutte klimagassutslipp og bidra til omstilling til lavutslippssamfunnet. Jeg vil berømme alle kommuner som benytter ordningen til å gå foran i klimaarbeidet og finne gode løsninger for å få ned klimagassutslippene, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen.
Her kan du se alle prosjektene som har fått Klimasats-støtte i 2025
Fikk søknader for 255 millioner
I 2025 ble det satt av 108 millioner kroner til Klimasats-ordningen. Rundt 8 millioner ble fordelt tidligere i vinter, samtidig som Miljødirektoratet lyste ut ytterligere 100 millioner kroner. Innen søknadsfristen 1. april fikk vi 185 søknader for totalt 254 millioner kroner.
Trøndelag på topp
Det er kommuner i Trøndelag, Oslo, Akershus, Vestland og Buskerud som har fått størst uttelling i denne tildelingsrunden. Samlet er det 45 kommuner og fylkeskommuner som får tilsagn om støtte i denne runden. I mange prosjekter er flere kommuner involvert, slik at det i praksis er flere enn de 45 søkerkommunene som får nytte av støtten. En del kommuner har fått støtte til flere tiltak, og totalt er det sendt ut tilsagn om støtte til 99 prosjekter.
Mer vekt på raskere utslippskutt
Klimasats-ordningen skal bidra både til utslippskutt på kort sikt og mer langsiktig omstilling til et lavutslippssamfunn. I tråd med føringer i statsbudsjettet for 2025, har vi i større grad enn tidligere vektlagt rask gjennomføringstid og hvorvidt den klimagassreduserende effekten av et prosjekt kan kvantifiseres når vi har vurdert søknadene.
I kategoriene klimavennlige byggematerialer, utslippsfrie maskiner og kjøretøy og bygge- og anleggsplasser – som er de tre kategoriene som får mest penger – er det mange slike prosjekter.
Løser komplekse utfordringer sammen
Det store flertallet av prosjektene vil også bidra til mer langsiktig omstilling. Økt bruk av nye klimaløsninger kan gjøre teknologier og materialer bedre og billigere, som igjen øker etterspørselen. Og i mange prosjekter går kommuner og fylkeskommuner foran for å løse komplekse utfordringer sammen med næringsliv og andre samfunnsaktører.
Et eksempel på dette er Bergen, Bodø, Bærum, Hamar, Stavanger, Tromsø, Trondheim, Tønsberg og Trøndelag fylkeskommune som skal samarbeide om å kutte utslipp fra varedistribusjon. Sammen, og i dialog med transportnæringen og andre aktører, skal de utvikle samleterminaler, veiledere, kontraktsmaler, bedre logistikk i offentlige anskaffelser og forbedre datadeling.
Kommuner har store muligheter
– Kommuner og fylkeskommuner har store muligheter til å kutte klimagassutslipp fra egen drift, og bidra til at næringsliv og innbyggere kan kutte sine utslipp. Jeg vil gi honnør til hver eneste kommune som tar ordentlig tak i dette, sier miljødirektør Hilde Singsaas.
Viktig rolle som innkjøper
Ett av grepene kommunene kan og skal ta, er å stille klimakrav i anskaffelser. Kommunesektoren kjøper varer og tjenester for nærmere 300 milliarder kroner årlig, og det er nå krav om at klima- og miljøhensyn skal vektes med minimum 30 prosent av totalen i tildelingskriteriene.
Ettersom dette nå er lovpålagt, støtter ikke Klimasats lenger systematisk arbeid med anskaffelser. Men kommunene kan få dekket 75 prosent av merkostnadene når de kjøper inn mer klimavennlige varer og tjenester enn de ellers ville ha gjort, for eksempel ved å kjøpe elektrisk hjullaster i stedet for en dieseldrevet.
Kommunene har også stor påvirkningskraft i rollene som planmyndighet, eier og drifter og samfunnsutvikler.


Kontakter
PressevaktPressevakta svarer på førespurnader frå pressa
Bemanna mellom klokka 8 og 15.45 frå 15. september til 14. mai, mellom klokka 8 og 15 frå 15. mai til 14. september.
Om oss
Miljødirektoratet jobber for et rent og rikt miljø
Våre hovedoppgaver er å redusere utslipp av klimagasser, forvalte norsk natur og hindre forurensning. Vi er et statlig forvaltningsorgan underlagt Klima- og miljødepartementet. Vi har i underkant av 700 ansatte ved våre to kontorer i Trondheim og Oslo, og ved Statens naturoppsyn (SNO) sine lokalkontor.
Andre språk
Følg pressemeldinger fra Miljødirektoratet
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Miljødirektoratet på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Miljødirektoratet
Pukkellaksfella i Tana klar for å stoppe storinvasjon4.7.2025 11:41:32 CEST | Pressemelding
Den 400 meter lange fella som skal stoppe pukkellaksen i Europas største lakseelv, er nå klar. For to år siden kom rundt 170 000 pukkellaks til Tana.
Pukkellaksfella i Tana klar for å stoppe storinvasjon4.7.2025 11:41:32 CEST | Pressemelding
Den 400 meter lange fella som skal stoppe pukkellaksen i Europas største lakseelv, er no klar. For to år sidan kom rundt 170 000 pukkellaks til Tana.
Stanser oppdraget med å felle bjørn i Jarfjord3.7.2025 15:51:27 CEST | Pressemelding
Miljødirektoratet stanser oppdraget med å felle bjørnen som skadet en mann i Finnmark.
Ingen nye fisketiltak3.7.2025 09:48:26 CEST | Pressemelding
Miljødirektoratet innfører ikke flere reguleringer i laksefisket denne sesongen. Samtidig er situasjonen for villaksen fortsatt svært alvorlig.
Ingen nye fisketiltak3.7.2025 09:48:26 CEST | Pressemelding
Miljødirektoratet innfører ikkje nye reguleringar i laksefisket denne sesongen. Samtidig er situasjonen for villaksen framleis svært alvorleg.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom