Verdensarv i Ukraina får forsterket internasjonal beskyttelse

Etter det ekstraordinære komitémøtet 7. september har fem av Ukrainas åtte verdensarvområder fått forsterket beskyttelse under artikkel 10 og 11 i Haag-konvensjonens annen protokoll.  

Det gjelder for eksempel gamlebyen i L’viv og St. Sofia-katedralen i Kyiv, og til sammen 20 kulturminner og kulturmiljøer i Ukraina. Den forsterkede beskyttelsen gjelder også de ukrainske punktene på Struves meridianbue, som er en delt verdensarv med Norge og åtte andre land.   

–Kulturarven i Ukraina er utsatt, som vi blant annet så i sommer i det russiske angrepet på gamlebyen i Odessa, sier Norges riksantikvar Hanna Geiran. 

– Forsterket beskyttelse er en tydelig beskjed fra verdenssamfunnet om at skader på ukrainske kulturminner vil få konsekvenser i et folkerettslig erstatningsoppgjør etter krigen. Vi vet at kulturarv kan bli brukt som både mål og middel i krigføring. I tillegg til tapet av umistelige menneskeliv, står også kulturminner i fare for å bli påført uopprettelig skade eller bli borte for alltid, sier Geiran.  

Ifølge FN-organisasjonen Unesco er det en unik hendelse i Haag-konvensjonens historie at beskyttelsen gis til kulturminner i et land som er i en pågående krig. 

Kulturarv i krig og Haag-konvensjonen 

Haag-konvensjonen fra 1954 ble vedtatt som følge av de enorme ødeleggelsene under annen verdenskrig, hvor mange viktige kulturminner og kulturmiljøer gikk tapt. Vern av kulturarv i krig står sentralt i konvensjonen.  

Haag-konvensjonens annen protokoll fra 1999 stadfester at bevisst skade på kulturarv er et brudd på folkeretten. Den tydeliggjør plikter og ansvar i væpnede konflikter og stiller krav om beskyttelse av kulturarven. Her stilles både land og enkeltindivider til ansvar. Konvensjonens annen protokoll gir også adgang til å straffeforfølge krigsforbrytere som ødelegger kulturminner eller kulturmiljøer. 

I komitéen for beskyttelse av kulturarv i væpnet konflikt sitter nå tolv land som er valgt for fire år om gangen: Østerrike, Tsjekkia, Estland, Hellas, Marokko, Nigeria, Aserbajdsjan, El Salvador, Finland, Japan, Qatar og Ukraina. Disse utgjør det internasjonale styret for protokollen, og tar avgjørelser på vegne av de andre medlemslandene.  

Gjensidig forpliktelse  

Kulturminnene i Ukraina som får forsterket beskyttelse etter møtet 7. september, har først gått gjennom en nasjonal prosess før denne internasjonale beskyttelsen kunne vedtas. Ukraina har gjort forberedelsene med å gi de nasjonale kulturminnene det høyeste formelle vernet som staten kan gi.  

Forpliktelsen gjelder også eget lands kulturminner: Ukraina må selv beskytte kulturarven sin etter beste evne og bidra til at det ikke skjer kamphandlinger som skader kulturminnene, og ikke bruke disse som "skjold".  

I det ekstraordinære møtet 7. september vedtok komitéen for Haag-konvensjonens annen protokoll dessuten å gi penger til konkrete tiltak i Ukraina, som komitéen også gjorde i 2022. Dette innebærer en bevilgning på opp til 100.000 amerikanske dollar til opplæring av ukrainske myndigheter, med vekt på innsamling og håndtering av data og kunnskap om ødeleggelser av kulturarv. Midlene tas fra fondet under konvensjonen, som blant andre Norge har gitt støtte på 1 million kroner til.  

Se også FN-organisasjonen Unescos nettsider