Veksten innen kredittkort og forbrukslån har bremset opp i Norge

Tilsynet skriver blant annet følgende:

“Veksten i forbrukslån er noe dempet de siste årene, og nedgangen har særlig vært tydelig i 2019. Finanstilsynets kartlegging viser en tolvmånedersvekst på 0,2 prosent i det norske markedet ved utgangen av tredje kvartal 2019,” (kilde: Finanstilsynet.no)

Kredittveksten innen lån uten sikkerhet ser dermed ut til å ha bremset helt opp. Tallene vitner om en betydelig nedgang sammenlignet med tidligere perioder.

Til sammenligning vokste markedet for kredittkort og forbrukslån med henholdsvis 15%, 13,2% og 10% i 2016, 2017 og 2018.

Ulike signaler om hvor mye gjeld nordmenn faktisk sitter med

Finanstilsynet oppgir at gjeldsmassen som stammer fra forbrukslån, kredittkort og andre typer lån uten sikkerhet utgjør 114 milliarder kroner ved utgangen av siste kvartal i 2019. Det representerer en nedgang på 3 milliarder kroner fra 3 kvartal i 2018.

Tallene står i sterk kontrast til de som ble sluppet av det nyopprettede gjeldsregisteret i desember 2019. Registeret kunne den gang rapportere at gjeldsmengden lå nærmere 170 milliarder kroner.

Differansen kan tilskrives Finanstilsynets praksis med å ekskludere visse typer gjeld. Det inkluderer blant annet:

• Usikrede lån i finansforetak som kjøper misligholdt gjeld.
• Lån utstedt av visse internasjonale finansforetak, med virksomhet i andre land.
• Lån som er sikret med pant fra tredjeperson, der pantet ikke knyttes direkte til hovedlåntaker.
• Lån til bil der pantet er over 5 år gammelt.

Flere misligholder lån

Bremsen i markedet for kredittkort og forbrukslån sammenfaller med at stadig flere misligholder lånene sine. Tilsynet oppgir at andelen mislighold har steget fra 8 til 9,4 prosent av totale utlån.

Misligholdet fastsettes ved å se på andelen lån som er misligholdt over en periode på mer enn 90 dager.

Økningen inkluderer også mislighold i porteføljer tilhørende norske banker med filialer i utlandet. Til sammenligning lå misligholdsandelen nærmere 5,5% i 2015.

Gjeldsregistrene har gitt effekt

Oppbremsingen i markedet kan delvis spores tilbake til de nye gjeldsregistrene. De to selskapene Gjeldsregisteret AS og Norsk Gjeldsinformasjon fikk i 2019 innvilget konsesjon til å opprette registre over all usikret gjeld i Norge. 

Her inkluderes all gjeld som stammer fra kredittkort, forbrukslån, visse typer billån med salgspant og det som kalles for kontokreditter.

Ved hjelp av registeret får bankene innsyn i lånesøkers gjeldsportefølje hos andre banker, som igjen danner et bedre sammenligningsgrunnlag ved kredittvurdering.

Flere råtne lån selges videre

Norske banker kan velge å selge låneporteføljene sine videre, ved hjelp av såkalte forward-flow avtaler. Her bindes flere lån sammen i én pakke, som deretter selges til andre finansieringsforetak, og da særlig inkassobransjen.

Finanstilsynet melder en oppgang innen dette markedet. Mellom 30. september 2018 og 30. september 2019 ble det videresolgt “råtne lån” til en verdi av 9 milliarder kroner.

Dette representerer en markant oppgang sammenlignet med 2017-2018, hvor salgene beløp seg til henholdsvis 5,2 og 7,7 milliarder kroner.

Fakta om renter på kredittkort og forbrukslån

Tall hentet fra Norges Bank viser at forbrukslån har en snittrente omkring 14%. Kredittkort er derimot det dyreste alternativet.

Basert på informasjon hentet fra Kredittkortinfo.no har de fleste kredittkort en effektiv rente i området fra 15% til 30%.

Renten på et lån uten sikkerhet fastsettes med bakgrunn i bankens kredittvurdering. Den er et utrykk for den risikoen långiver pådrar seg når den låner ut penger.