Regjeringen har foreslått økning i utbytteskatten. Dette reiser spørsmål om utbytte bør vedtas før nyttår.

– Regjeringen foreslår i sitt budsjettforslag økt utbytteskatt. Dette er en skattebyrde som særlig vil merkes for eierne av mange små- og mellomstore virksomheter, og som kommer på toppen av økt formuesskatt. Mange av småaksjonærene må ta ut utbytte for å ha råd til å betale formuesskatten. Dermed vil det være hensiktsmessig å vedta dette utbyttet i år i stedet for neste år, for å unngå økt utbytteskatt, sier Rune Aale-Hansen, adm.dir. i Regnskap Norge: – Våre beregninger viser at for hver million kroner som vedtas i utbytte i år, er det isolert sett 35 200 kroner å spare i skatt fremfor å vedta utbytte i 2022.

Skattemessig virkningstidspunkt

– Hovedregelen er at utbytte skattemessig anses som utdelt på tidspunktet for generalforsamlingens beslutning. Så lenge utbyttet er besluttet og vedtatt i 2021 skal det også tidfestes i 2021. Hvorvidt selve utbetalingen av utbyttet skjer før eller etter nyttår har ikke betydning for den skattemessige tidfestingen, forklarer Aale-Hansen: – Når det gjelder eventuelt tilleggsutbytte, vil virkningstidspunktet være styrets beslutning – gitt at styret har slik fullmakt.

– Det er samtidig noen praktiske formalia man må passe på i denne sammenhengen. For aksjonæren vil skatten på utbytte vedtatt i slutten av 2021 måtte innbetales allerede innen 31. mai 2022, for å unngå restskatt med tilhørende renter, sier Aale-Hansen: – Når det gjelder formuesskatt er hovedregelen at personlig skattyters formue og gjeld verdsettes per 1. januar i skattefastsettingsåret. Krav på vedtatt utbytte, som ikke er forfalt til betaling ved årsskiftet, medtas imidlertid ikke i skattepliktig formue. Utbytte vedtatt i 2021 med utbetalingsdato i 2022 medregnes derfor ikke i aksjonærens formue for inntektsåret 2021.

Må ta hensyn til virksomhetens egenkapital og likviditet

– Aksjelovens regler for størrelsen på utbytteutdelingen må uansett overholdes. Blant annet kan ikke utbyttet være større enn at selskapet etter utdelingen har en forsvarlig egenkapital og likviditet. Overtredelse av dette kan medføre både erstatningsansvar og straffansvar, sier Regnskap Norge-direktøren og avslutter: – Norsk næringsliv består først og fremst av små- og mellomstore bedrifter. De har et helt annet og langt mer begrenset økonomisk handlingsrom enn de store investorene. Derfor er disse skattemessige utfordringene og mulighetene særlig relevante å vurdere for dem.

Fakta – effekten av økt utbytteskatt

For personlige aksjonærer, når det ses bort fra eventuelt skjermingsfradrag, vil effekten av den foreslåtte økte utbytteskatten fra og med inntektsåret 2022 bli slik:

Utbytte	Skatt 2021 (31,68 %)	Skatt 2022 (35,20 %)	Differanse
1 mill.	316 800	352 000	35 200
10 mill.	3 168 000	3 520 000	352 000
50 mill.	15 840 000	17 600 000	1 760 000
100 mill.	31 680 000	35 200 000	3 520 000

Som det fremgår, kan det isolert sett være betydelige beløp å spare ved å vedta utbytte nå i 2021.