Nasjonal rassikringsgruppeNasjonal rassikringsgruppe

Varsko for Nasjonal transportplan! Rassikring må skje nå! Vi har ingen flere liv å miste!

Del

Nasjonal rassikringsgruppe ønsker å rope et varsko om NTP og sender brev til alle partiene på Stortinget. Det haster å sikre vegene våre for ras og skred. Nasjonal transportplan legges straks fram. Vi har ikke råd til å la være å sørge for at vi har sikre og framkommelige veger i Norge. Skredsikringsbehovet vil koste over 70 milliarder kroner. Klimaendringene og mer ekstremvær gjør at det virkelig haster å gjøre store markant strategiske sikringsgrep i NTP. Rassikringsrammene til riks- og fylkesveg må tredobles. NTP 2022-33 må derfor inneholde en helhetlig og nasjonal plan for skredsikring av riks- og fylkesvegnettet innen høy og middels skredfaktor. Planen må sikres finansiering slik at den blir gjennomført sammenhengende og kostnadseffektivt i løpet av en tidsramme på 12 år. Staten må øremerke midler for en ekstrasatsing på ny teknologi og forebyggende skredkontroll som vil gi mer sikkerhet for pengene raskere – En incentivordning.

Regjeringens stortingsmelding om nasjonal transportplan legges frem før påske. 

I et brev til alle partiene på Stortinget retter Nasjonal transportgruppe en sterk anbefaling om å prioritere rassikring av riks- og fylkesvegene i NTP 2022-33.

Hvorfor skredsikre vegene våre?

  • Skredfare skaper redsel og usikkerhet, og skred tar liv og skader folk. Sikker veg skal være en prioritert oppgave, ikke ekstraservice.
  • Næringsliv, offentlig og privat tjenesteyting er avhengig av god regularitet. Forsinkelser er kostbare. Stengning av veg pga. rasfare, skaper usikkerhet og lager en uforutsigbar hverdag.
  • Klimaendringene øker sikringskompleksitet, uforutsigbarhet og sårbarhet i infrastrukturen
  • Ras, skred og flom medfører store samfunnskostnader, men aller verst; det koster liv.

Behovet for rassikring av riks- og fylkesveger er enormt

Det er nylig kartlagt et behov på over 70 milliarder kroner for å rassikre riks- og fylkesvegene i Norge.Finansieringstakten via gjeldende NTP er i dag altfor lav, og holder på ingen måte tritt med rasutfordringene. Det handler om et kostnadsbilde som er så stort at det kan virke uoppnåelig å håndtere i de mest rasutsatte områdene av landet. Men det finnes mulighetsrom for å sikre mer veg for pengene!

Strategisk innretning av ny NTP - Gi prioritet til en 12-årig plan for skredsikring

NTP skal være et strategisk dokument som viser hvordan vi kan realisere samferdselspolitiske samfunnsmål for Norge. Næringstransportene og verdiene som transporteres på riks- og fylkesvegene må telle med i større grad. Behovet for tryggere og mer forutsigbar transport av tidskritisk og verdifull sjømat aldri har vært større.

  • Nasjonal Transportplan 2022-33 må inneholde en helhetlig og nasjonal plan for skredsikring av riks- og fylkesvegnettet innen høy og middels skredfaktor.
  • Planen må sikres finansiering slik at den blir gjennomført sammenhengende og kostnadseffektivt i løpet av en tidsramme på 12 år.
  • Kravet om en 12-årsplan har sterk støtte fra næringslivet og fra fagmiljø som OFV, sjømatnæringa, transportnæringa (NLF) m.fl.

Behovet for nasjonal koordinering for sammenlignbare skredsikringsbehov ved neste NTP

Det er den faglig koordinerte rutinen for registrering og vurdering av rasfare som danner grunnlaget for behov, prioritering og prosjektrekkefølge som vi har til NTP i dag. Etter regionreformen er det uavklart hvem som har ansvaret for å sikre et felles beslutningsgrunnlag. Det samme gjelder vurdering av faregrad.  Slik kan vi ikke ha det.

Vi må få på plass en nasjonal oversikt over det totale skredsikringsbehovet på fylkesveier og riksveier.  Nasjonal rassikringsgruppe ser et sterkt behov for etablering av nasjonale standarder og kriterier for registreringer av skred på veg.  Vi har derfor bedt Samferdselsdepartementet om å ta et koordinerende ansvar for å få på plass lik praksis, samt fremskaffe skredsikringsbehovsrapporter hvert 4. år for riks- og fylkesveg. Den første bør være ferdig i 2023.

 

Forebyggende skredkontroll og varsling - Ny teknologi og nytt handlingsrom

Det eksisterer i dag mange alternative måter å sikre mot skred gjennom overvåkning, varsling og forebygge. Ved bruk av ny teknologi og riktig installasjon av forebyggende skredkontrollanlegg vil man kunne installere fjernstyrte nedsprengningsmekanismer på kjente skredløp som gjør at man kan utløse skred når forholdene ligger til rette for det. Man vil kunne rydde veg, vurdere skredfare og muligens kunne åpne vegen igjen.

Ny teknologi vil være en viktig komponent i kommende NTP som kan være med på å gi økonomisk handlingsrom og økt tidsinnkorting på gjennomføring av sikring enn ved bruk av fullgode og konvensjonelle løsninger som tunnel og skredoverbygg.  Ny teknologi kan gi oss som samfunn mer sikkerhet for pengene og få ned flest mulig skredpunkter på et mere akseptabelt risikonivå som også øker fremkommeligheten. Investeringene ved forebyggende skredkontrollanlegg er relativt lave. Det er driften som utgjør sikringen. Lokalkunnskap og menneskets kompetanse og erfaring avgjørende faktorer.

Forebyggende skredkontroll medfører en restrisiko, men det vil kunne skape økt sikkerhet på lengere strekninger og områder som ellers vil måtte vente svært lenge før permanente fullverdige sikringstiltak er i drift. I verste fall vil de aldri få sikring på fullverdig vis. 

Konkretisering og innretning av en statlig incentivordning

Nasjonal rassikringsgruppe ser et stort behov for at det i ny NTP for 2022-33 settes av en statlig øremerket pott, en incentivordning til utredning, installering og drift av forebyggende skredkontrollanlegg og varslingssystemer.

  • En statlig incentivordning kan forslagsvis innebære at Staten dekker 50 % av grunninvesteringen og 50% av driftskostnadene de første 5 årene.
  • Det settes av en årlig pott på 4-500 mill. kroner i Nasjonal transportplan 2022-33 til formålet, som kommer i tillegg til de ordinære skredsikringsmidlene.
  • Alle skredpunkter på høy og middels faregrad bør utredes for bruk av skredkontroll, varsling og andre risikoreduserende tiltak. Foreslås utført i neste revisjon av skredsikringsbehov i 2023.
  • Staten bør også anmode Innovasjon Norge å se mulighet for å stimulere norsk innovasjon og utvikling for skredsikring i lys av utviklingen på intelligente transportsystemer (ITS) samt tilrettelegge for god krafttilgang og telefondekning langs veg i hele landet.
  • Vegeierne vil få økt behov for kompetanseutvikling og tilstrekkelig operativt personell i egen organisasjon for å drifte anleggene. Rassikringgruppen ber derfor Staten også om se på mulige incentivløsninger for å støtte opp under utdanning og skolering av slike ressurser.

Hovedkontaktperson pressemelding:

Leder av Nasjonal rassikringsgruppe

Jenny Følling

Mobil: 479 05 990

 

Kontakter i regjonene:

  • Troms og Finnmark fylkeskommune. Kristina Hansen - Mobil: 489 98 781
  • Nordland fylkeskommune: Bent-Joacim Bentzen
  • Trøndelag fylkeskommune: Hallgeir Grøntvedt
  • Møre og Romsdal fylkeskommune: Randi Walderhaug Frisvoll
  • Innlandet fylkeskommune: Sjur Strand
  • Rogaland fylkeskommune: Bjørn Ove Hersdal

 

 

Nøkkelord

Kontakter

Åshild Kjelsnes, Tlf. 91888568 Epost: Ashild.Kjelsnes@sfj.no

Om Nasjonal rassikringsgruppe

Nasjonal rassikringsgruppe
Nasjonal rassikringsgruppe c/o Troms og Finnmark fylkeskommune, Samferdselsdivisjonen, Avd FFB
9815 Vadsø

http://www.nasjonalrassikringsgruppe.no

Nasjonal rassikringsgruppe ble vedtatt opprettet i et eget møte under Nasjonal rassikringskonferanse i Tromsø, 14. mai 2001, da med representanter fra de 7 mest rasutsatte fylkene. Oppland ble medlem i 2014 og Sør-Trøndelag i 2015, og gruppen har dermed medlemmer fra 9 fylker som etter fylkestingsvalgene hver oppretter én representant. Etter regionreformen vil gruppen fra 2020 igjen bestå av 7 medlemsfylker: Innlandet, Rogaland, Vestland, Møre og Romsdal, Trøndelag, Nordland og Troms og Finnmark.

Nasjonal rassikringsgruppes mandat har siden oppstarten vært å sette rassikringsproblematikken på den politiske dagsorden og øke midlene som skal brukes på rassikringstiltak.

 

A. OM FORMÅLET

  • Nasjonal rassikringsgruppes formål er å få utarbeidet og vedtatt en Nasjonal skredsikringsplan for sikring av alle skredpunkt med skredfaktor høy eller middels i løpet av neste 12-årige NTP-periode.
  • Det argumenteres for dette ovenfor bevilgende myndigheter gjennom deltakelse i høringer i Stortingets Transport- og kommunikasjonskomite, dialogmøter med statsråd og departement og skriftlige uttalelser blant annet i etterkant av budsjettframlegg. I tillegg prøver vi å tilegne oss informasjon fra relevante fagetater og gjør befaringer rundt omkring i medlemsfylkene for å gjøre oss kjent med aktuelle problemstillinger knyttet til rassikring av veg.
  • Gruppen skal ikke prioritere skredsikringstiltak, men bruke eksempel for å synliggjøre skredproblematikken.
  • Gruppen skal fungere som bindeledd mellom medlemsfylkene, aktuelle fagmiljø og nasjonale myndigheter.
  • Arbeidet skal ha tverrpolitisk fokus uavhengig av regjeringssammensetting.

 

Følg pressemeldinger fra Nasjonal rassikringsgruppe

Registrer deg med din epostadresse under for å få de nyeste sakene fra Nasjonal rassikringsgruppe på epost fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.

Siste pressemeldinger fra Nasjonal rassikringsgruppe

Rassikring av fylkesvegane må prioriterast i ny Nasjonal Transportplan (2022-33)13.4.2021 10:33:12 CEST | Leserinnlegg

Nasjonal Rassikringsgruppe er fornøgd med satsinga på rassikring på riksvegane i NTP. Vi finn derimot inga satsing på rassikring av fylkesvegane. Berre ei vidareføring av dagens altfor låge rammer. Dette kan vi ikkje akseptere. Nasjonal Rassikringsgruppe krev derfor to milliardar kroner meir årleg til rassikring av fylkesvegane i NTP. Midlane må tildelast rasfylka etter registrerte rassikringsbehov. Det må kome ei tydeleg satsing på rassikring av fylkesvegane. Det kostar minst 35 milliardar å sikre dei farlegaste skredpunkta på fylkesvegnettet.

Krever 2 milliarder mer pr år til skredsikring av fylkesvegene i ny NTP8.4.2021 22:41:47 CEST | Pressemelding

Nasjonal transportplan 2022-33 er lagt fram av Regjeringen, og Stortinget vil i de nærmeste måneder avgjøre planens endelige innhold. Nasjonal rassikringsgruppe mener det er mye positivt i regjeringens plan for rassikring på riksvegene. Men dette er bare et halvgodt svar. Helheten må på plass. NTP må få inn en tydelig satsing på skredsikring av fylkesvegene våre. Våre liv kan ikke være avhengig av hvem som eier vegen. Vi krever 2 milliarder kroner mer per år til skredsikring av fylkesvegene. Denne rammen må tildeles rasfylkene etter registrert rassikringsbehov, sier leder Jenny Følling.

Nasjonal Rassikringsgruppe krever at rammen til rassikring må tredobles2.9.2020 09:52:09 CEST | Pressemelding

Nasjonal rassikringsgruppe har denne uken vært på befaring i Troms og fått sett på skredutsatte strekninger og møtt personer som har fortalt om hvordan manglende rassikring av vegnettet utgjør en fare for liv og helse. Stengte veger på grunn av fare for skred utgjør også en svært begrensende faktor for utvikling av næringslivet. Skredfaren skaper stor usikkerhet og uforutsigbarhet. En ny rapport om forsinkelser på veg, fra Menon Economics (www.menon.no), estimerer verditapet fra blant annet stengt veg til opp mot kr 20 millioner årlig bare for sjømatnæringen i Nord-Norge.

I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.

Besøk vårt presserom