Utdanningspolitikken er overraskende lite forskningsbasert
– Når de lager utdanningspolitikken, tyr myndighetene til nasjonale og internasjonale ekspertrapporter framfor pedagogisk og akademisk forskning, sier Kirsten Sivesind ved Institutt for pedagogikk, Universitetet i Oslo.
Utforming av politikk og akademisk arbeid blir som to verdener av kunnskap.
– Én politisk-ekspertifisert verden og én mer akademisk verden på universiteter og høyskoler.
Sivesind leder et forskningsprosjekt der forskerne undersøker kunnskapsgrunnlaget for de siste tiårenes skolereformer i de fem nordiske landene.
Forskerne har undersøkt hele 5443 referanser i politiske dokumenter, gjort innholdsanalyser og intervjuet eksperter.
I Norge har de lagt særlig vekt på stortingsmeldingene og de offentlige utredningene (NOUene) som lå til grunn for Kunnskapsløftet i 2006 og Fagfornyelsen i 2020.
Forskningen presenteres i den nye boka Evidence and Expertice in Nordic Education Policy.
– Vi finner at myndighetene og eksperter bruker referanser til kunnskap og informasjon strategisk og selektivt for å sette en politisk agenda. De velger ofte kunnskapskilder som kan gi oversikt og svar på hvordan en reform «virker», sier Sivesind.
Forskerne finner at noen enkeltkilder er avgjørende for hvordan påstander, anbefalinger og temaer formuleres i de norske dokumentene.
– Vi ser at enkeltkilder har stor innflytelse på politikken, sier Sivesind.
Funnene fra både den nasjonale og den internasjonale undersøkelsen er presentert i en kortfattet og illustrert oppsummering på engelsk, og kan også oppsummeres slik:
Nøkkelfunn om de norske skolereformene:
- Antall referanser i de skolepolitiske dokumentene har eksplodert.
- På 1990-tallet oppga man sjelden referanser, og dokumenterte ikke kunnskapsgrunnlaget i form av systematiske referanselister.
- I Fagfornyelse-NOUene er det dobbelt så mange referanser som i Kunnskapsløft-NOUene.
- I stortingsmeldingen om Fagfornyelsen er det tre ganger så mange referanser som i stortingsmeldingen om Kunnskapsløftet.
- Det er et kommunikasjonsgap mellom kunnskapsprodusentene og kunnskapsbrukerne: Bare 4 % av referansene i Fagfornyelse-NOUene brukes i stortingsmeldingen. 96 % forsvinner på veien. Forfatterne av NOUene og stortingsmeldingene viser altså til ulike kunnskapskilder, også i tilfeller der de skal begrunne det samme.
- Kunnskapsdepartementet bestiller i noen tilfeller egne kunnskapsoppsummeringer og ekspertrapporter framfor å bruke de akademiske referansene i NOUene.
- Noen enkeltaktører brukes svært ofte, og har potensielt stor påvirkning på utdanningspolitikken. Dette gjelder for eksempel OECD, et dansk oppdragsforskningsinstitutt og en forsker i Australia. De to sistnevnte bidrar til 2020-reformens fokus på effekter eller «hva som virker».
- OECD er den internasjonale organisasjonen med mest innflytelse, og dette ble ytterligere forsterket etter «PISA-sjokket» i 2001. OECD har påvirket nordisk utdanningspolitikk til å bli mer opptatt av målbare resultater.
- De nordiske landene ser i liten grad til hverandre for å lære. Det er gjennomgående få referanser til kunnskap produsert i andre nordiske land. Dette er overraskende, gitt tanken om en nordisk utdanningsmodell og land det er naturlig å sammenlikne seg med.
Førsteamanuensis Kirsten Sivesind (UiO) leder forskningsprosjektet i samarbeid med professor Berit Karseth (UiO) og professor Gita Steiner-Khamsi (TC Columbia University) i New York. Forskere fra fem nordiske land deltar.
Nøkkelord
Kontakter
Kirsten SivesindFørsteamanuensis ved Institutt for pedagogikk
Tel:22857609Tel:47331522kirsten.sivesind@iped.uio.noMarit Eline Lervik ChristensenKommunikasjonsrådgiverInstitutt for pedagogikk
Det utdanningsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo
Monica BjermelandPressekontakt ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet
Tel:98684916monica.bjermeland@uv.uio.noBilder
Lenker
Om UiO - Det utdanningsvitenskapelige fakultet
Det utdanningsvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo er landets ledende utdannings- og forskningsmiljø i utdanningsvitenskap.
Følg pressemeldinger fra UiO - Det utdanningsvitenskapelige fakultet
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra UiO - Det utdanningsvitenskapelige fakultet på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra UiO - Det utdanningsvitenskapelige fakultet
Podkast: Hva vet du egentlig om dysleksi?4.4.2024 07:30:00 CEST | Pressemelding
Kristine Midtbø er 26 år gammel og har det som ofte kalles «ren dysleksi». I dag jobber hun som forsker i Sintef og har en mastergrad fra NTNU. — Det å være dyslektiker er på ingen måte en dans på roser. Det er veldig mye hardt arbeid, sier hun.
Ingrid vokste opp uten å vite at hun hadde Tourettes syndrom15.2.2024 08:54:47 CET | Pressemelding
— Det var veldig tøft. De andre barna lo av meg, pekte på meg og utestengte meg. Jeg hadde ingen venner, og jeg følte meg helt alene i verden, forteller hun. Hør hele hennes historie i podkasten "Det virker!"
Det første tegnet på at et språk er i ferd med å dø, er at barna slutter å snakke det5.2.2024 08:00:00 CET | Pressemelding
De samiske språkene er truet. Flere og flere elever forlater samisk opplæring og går over til undervisning på norsk. Dette vil norske forskere få en bedre forståelse av, slik at det er mulig å gjøre noe med. — Forskningen vår kan bidra til å styrke samisk språkopplæring ved å gi oss kunnskap om hva som hemmer og fremmer bruk av samisk, sier Kathrin Olsen, førsteamanuensis ved Nord universitet.
Lærerne er knallgode på utforsking tross vag læreplan10.1.2024 07:15:00 CET | Pressemelding
Ny rapport: Norske videregående-klasserom preges sterkt av utforskende arbeid, både lærerstyrt og elevdrevet. – Vi ser at den enkelte lærers undervisning har mer å si enn fagenes egenart, sier forskerne.
Hvordan foregår utdanning og opplæring i fengsel?3.1.2024 07:15:00 CET | Pressemelding
På grunn av en oppvekst preget av kaos, uro og kriminalitet, har ikke «Isak» fullført skolegangen sin. Dette prøver han å gjøre noe med, samtidig som han soner dommen sin i Oslo fengsel. Hør historien til "Isak" i siste episode av "Det virker!".
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom