Dette viser den store HMS-kartleggingen som ble gjennomført i fjor og nå er endelig rapporten klar. Over 9000 bønder har bidratt og her er noen hovedpunkter fra rapporten:

• Utfordringer rundt egen helse er med på å øke sannsynligheten for uhell på gården.
• Ifølge bøndene selv er de mest vanlige årsakene uoppmerksomhet og «skulle bare».
• Bønder med 500 dekar i drift eller mer, har høyest sannsynlighet for ulykker og brann.
• Bønder med storfe har en høyere sannsynlighet for ulykker enn andre produksjoner.
• Kvinnelige bønder har en høyere sannsynlighet for ulykker sammenlignet med menn.
• Brann- og ulykkesreduserende tiltak på egen gård har effekt.
• «Sunt bondevett» og praktisk erfaring er viktig for å kunne drive sikkert

«Rundt 240 bønder opplever hvert år en ulykke som gir varige fysiske lidelser. I tillegg kommer et høyt, men ukjent antall bønder med slitasjeskader på grunn av høy arbeidsbelastning over tid», sier Brit Logstein, leder for Nasjonalt kompetansesenter for landbrukshelse og forsker ved Ruralis.

Det også verdt å merke seg at mange bønder tar sikkerhet på alvor og tar forholdsregler for å minimere risikoen for skader og ulykker. Det finnes mange organisasjoner og ressurser som tilbyr opplæring og veiledning om sikkerhet for bønder.

Et funn fra undersøkelsen er at de uten landbruksfaglig utdanning har færre ulykker sammenlignet med de med landbruksfaglig utdanning.

«Jeg tolker det dit hen at «Sunt bondevett” og praktisk erfaring til hverdagslige oppgaver og problemer er sannsynlig svært viktig for sikker drift», sier Bjørn A. Hvaleby som er fagsjef i Kvalitetssystem i landbruket – KSL.

HMS-kartleggingen er utført på vegne av hele næringa i et samarbeid mellom Stiftelsen Norsk Mat og Norsk Landbruksrådgiving. Nasjonalt fagkompetansesenter for landbrukshelse ved Arbeidsmedisinsk avdeling, St.Olavs Hospital, og forskningsstiftelsen Ruralis har analysert resultatene, og rapport er skrevet i samarbeid mellom alle fire organisasjoner.

Det er et samlet landbruk står bak HMS-kartleggingen og dette er viktig når resultatene skal følges opp. Med oppdaterte kunnskap vil virkemiddelene bli bedre målrettet gjennom tiltak og kan styrke samarbeidet på HMS på tvers i hele næringa.

«Det er vanskelig å si nøyaktig hva som er farligst med å være bonde, da det avhenger av en rekke faktorer som størrelsen på gården, type avling, dyrehold og arbeidsmetoder som brukes. Hovedkonklusjonen er at det er mye farlige arbeidsoppgaver og at det er viktig å tenke på risiko og ikke ta unødvendige sjanser. Bedre å bruke ett minutt av livet på å tenke deg om enn å bruke opp resten av livet på ett minutt», sier Halle Arnes som er Fagkoordinator HMS i NLR.